Velkommen til LARDAL

Historiske drypp fra Lardalskogene -1

foto: Sjur G. Hasselgård

Lardals skoger er blant de mest viltrike og varierte biotoper i vår del av landet, og naturen kan by på stort mangfold. Uttrykket Lardalskogene/skauane brukes vel mest av folk utenfra om området generelt, og da tenker i hvert fall Larviksfolk helst på vestsida av Lågen, selv om det finnes flotte turområder på “solsida” også. Mesteparten av Lardals 278 kvadratkilometer er skogsområder og det er sikkert at folk har brukt egnen i uminnelige tider.
Vi starter serien med historiske drypp med noen utdrag fra boka Fra Larvik-kyst til Skrimfjell som ble utgitt av Larvik og Omegns Turistforening (LoT) i anledning 50-års jubileum i 1980. Forfatteren er Ivar Ketilsson, og han skriver dette om de eldste tider:

" Hvor lenge har det ferdes folk i Lardalskogene? Det er grunn til å tro at veidemenn streifet innover allerede før jernalderen, men fra den tid vet vi ingen ting som kan bevise noe. Helt sikre beviser har vi først fra norsk vikingetid, ca. 800-1050 e.K.
Mange av leserne har vært på Løvås. Selv nå, da veiforbindelsen med omverdenen er ganske god, kan vi si at denne gården ligger inne på skogen. For en del år tilbake ble det her gjort et gravfunn av stor interesse. Nedlagt i en røys i jordet ble det funnet en samling våpen og verktøy. Gjenstandene viste spor av glødeskall og dette sammen med enkelte formkarakteristiske trekk viser at det var en brent mannsgrav fra 800 åra.
Det er neppe graven til sjølve rudkallen som er avdekket. Vi kan følgelig regne med at folk har budd her tidligere også."
….
“Jernøksa (6.-7. årh.e.K.) ble våpenet mot skogen. Den muliggjorde også busetting på Lardalskogene. I Kopa og andre steder i nærheten av Løvås kan vi finne slagg fra de gamle blåstrene.” … “Jern laget våre forfedre av raude (myrmalm)” … “..Raubern, Raubergflaget og Raubergfjellet. Første ledd av disse navnene kan være det gamle raude eller grunnordet raudr.”

Navnene Svartangen, Balangen og Briangen finner Ketilsson interessante fordi siste ledd -angr (fjord,vik ol.) gikk ut av bruk mot slutten av vikingtiden og han mener derfor navnene må ha røtter i langt eldre bosetting i traktene. Videre forteller han om funn av spyd, pilspiss, øks, sigd, hakke, sauesaks, munnbitt til hest, smedtang, meisel og svarvejern til trearbeider i graven på Løvås, så det kan ikke være tvil om at både skogsbruk, dyrehold og jordbruk var vel etablert på 800-tallet:

“Disse restene av en over 1000 år gammel grav vitner om at fastboende kulturmennesker har levd på Lardalskogen lenger enn vi i alminnelighet regner med. En kjerne av historisk sannhet har sikkert de gamle sagn her oppe som forteller at på Løvås budde en konge. Hvorfor ikke? Tiden opp mot 800 åra var småriketiden, og herligere kongerike enn Lardalskogene kunne ingen mann ha (personlig nutidsoppfatning).”

Kilde:LoT jubileumsbok/Ivar Ketilsson

foto:Sjur G. Hasselgård

Vist 187 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Historie fra de fjellnære traktene før og under krigen står det litt om i innlegget Tilbakeblikk på et...

Dyra fulgte etter det jeg har lært, isens tilbaketrekking. Dermed fulgte folket. Først jegerne, på jakt etter f.eks. rein, som jo den gang holdt til helt her nede. Blant jegerne var det sikkert folk som fant det fornuftig å slå seg ned, for mer fast bosetting. Ledere har det sikkert alltid vært blant oss, så også den gang.
Småkonger. Sikkert ble det slike også. Det var jo ikke så enorme områder de “bestyrte” til å begynne med. Trolig mest gode jaktområder, senere beitegrunn. Eiendeler måtte beskyttes. Desto flere sammen, jo bedre styrke og forsvar. Totalt sett var folketallet lite, men kampen om maten var ofte stor.

Annonse

Nye bilder