Velkommen til LARDAL

Skofabrikken ØRNEN a/s

På slutten av 1950-tallet og muligens noen få år inn på 60-tallet, drev Skofabrikken Ørnen i Larvik sitt NOTLERI i Svarstad. Arbeiderne her, trolig mest damer, sydde klar overlæret til sko som skulle ferdigproduseres på fabrikken på Torstrand i Larvik.
Skinnet hadde helt sikkert blitt transportert opp dalen, hvor det ble sydd sammen til skoenes overlær. Ferdige produkter ble så fraktet ned til Larvik, hvor overlæret skulle syes sammen med såler etc.. Dette skjedde ennå mens kuene fritt gikk “midt” i Lågendalsveien på sin vandring etter godt beite.
Dessverre har jeg ikke fotografier av stedet disse notlerskene holdt til, ei heller vet jeg den nøyaktige lokasjonen til stedet. Kanskje lever det fortsatt folk som kan komme med utfyllende opplysninger.
Et spennende og forlengst avsluttet kapittel i næringsvirksomhetskjeden i Lardal.

Vist 241 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Jeg skal prøve å huske å spørre naboen en dag hun er i form. Hun er 80, har god husk og jobbet i en lokalbutikk der det meste ble spurt vil jeg tro.

Mens du jobber og søker utfyllende opplysninger Sjur, så kommer jeg her med det jeg har samlet inn de siste dagene. Håper disse opplysningene er helt riktige;

Det er litt usikkert når Skofabrikken Ørnen flyttet sitt nåtleri til Svarstad, men det synes som om det var i virksomhet rundt 1955.
I et murhus som lå mellom bensinstasjonen til Svarstad Bensinstasjon v/Bjarne Helgeland (mot vest) og bensinstasjonen Hukstrøm Autoco (Kiosk og Bensin) v/Arne Homelien (mot øst, nærmest Lågen). Det er vissnok Røde Kors som har dette idag (?)
Her arbeidet det 7-8 jenter ”i alle aldre” fra klokka 0700 til 1700. Arbeiderne her synes å like seg godt i lokalene. Her var det gardrober til hver enkelt, toalett, kjøkken og den romslige arbeidssalen.
Nåtleriet fikk ferdig tilskårede overlær i kasser med Lågendalsrutas godsrute fra Larvik og her oppe i Svarstad ble de sydd og limt sammen til ”ferdige” sko. Såler og annet ble påsatt i Larvik.
En av jentenes flere arbeidsoppgaver var ”å bukke også ned kantene” på overlæret, slik at ikke skarpe kanter skulle stikke opp. Det var mange maskiner i lokalet, alle tiltenkt de forskjellige arbeidsoppgavene jentene skulle utføre. Maskinene sto plassert i 4 rekker, med god plass til innkomne og utgående kasser på hver side. Her var det faktisk serieproduksjon og det ble jobbet hardt.
”Rundsøm”, altså det å sy inn fòr, for eksempel saueskinn til støveletter, ble også gjort her oppe. Likeså sydde man pyntesømmer på fabrikkens pensko.
Ferdige produkter ble etter hvert sendt ned til Larvik med godsruta, som kom og hentet kassene.
Nevner i farten noen navner på skoserier som ”Ørnen” i mange år var meget kjent for; Argusskoen, Kongen, Ørneskoen, Turpusskoen og Baglerstøvlen.
Produksjonen i Svarstad synes å være i gang helt til den voldsomme brannen på fabrikken i Larvik. Fabrikken der brant 21. januar 1967 og hadde da 40 ansatte (trolig inklusiv jentene i Svarstad).

Skofabrikken Ørnen ble etablert på nytt i Drangedal 1968, da med 22 ansatte.

Jeg fant i farten også denne lille reklamenotisen for Argusskoen.

Ørnen, skofabrikk Larvik. Reklame for ARGUS skoen 1949 Jan Einar Bredal fotosamling

Jeg var nettopp over hos naboen, men det førte ikke til noen ny informasjon. Hun kunne ikke huske noe slikt, men mener at folk som hadde nærere tilknytning til selve Svarstad sikkert vet mer.

For ett par dager siden fikk jeg følgende fotografier fra Gunnar Smukkestad i Svarstad. Han hadde vært nede på “notleriet” og tatt ett par moderne bilder av bygningen slik den ser ut i dag. I følge Gunnar, er huset påbygget en andre etasje etter at Skofabrikken Ørnen la ned sin drift på 60-tallet. Likevel det er godt å få bekreftet hvilket hus notleriet lå i.
Takk til Gunnar for at han tok seg tid =;)

Da jeg passerte bygningen i dag møtte jeg en på vei ut, så jeg fikk spurt om det fantes noen minner fra notleritida i huset. Det gjør det ikke. Verken bilder, eller noe annet så langt han visste.

Foto: Sjur G. Hasselgård

I dag har jeg kommet et lite stykke videre tror jeg, i tillegg til å ha møtt hyggelige mennesker og oppdaget en flott maleriutstilling i Klokkergården :-)
Jeg startet med å spørre to eldre damer på spasertur like ved bygningen, men de kunne ikke huske annet enn at det var notleri der en gang i tiden. Så stakk jeg innom kaféen “Lille Lardal” for der hender det de har godt voksne gjester, men ikke i dag. Bedre lykke en annen dag tenkte jeg og gikk på butikken for å handle. Der satt et par damer og solgte lodd for revmatikerforeningen, men de visste heller ikke noe mer. Derimot hadde de et tips om hvem jeg burde prate med, og ikke nok med det – de visste også at han befant seg på Klokkergården i dag og forklarte veien dit. Der møtte jeg fire voksne damer som heller ikke visste noe mer, og de loset meg videre til nabobygningen der jeg fant Anders Hof ved et bord i kaféen. Etter å ha frambrakt ærendet mitt engasjerte flere rundt bordene seg, men som vanlig visste ingen noe mer enn Jan Einar allerede vet. Derimot var alle enige om at de kjente en dame som jobbet der i flere år.
Det ble en liten labyrint i dag, uten særlig ny kunnskap, men med telefonnummer og veibeskrivelse til en levende notlerske! Ellers synes det å være enighet om at bygningen ser anderledes ut i dag.
Jeg fikk også reklamert litt for denne sonen og LINF til mennesker med aktiv historieinteresse, så jeg håper de finner fram til oss og melder seg inn.

Forøvrig har jeg tenkt litt på hva ordet notler kan komme fra, og kanskje er det en fornorskning av det engelske ordet knot som betyr knute? Man knyter sammen ting.

Det er så bra når noen er så levende interessert at de gidder å følge opp samtaler som dette.
HURRA for Sjur og de som ble med på praten hans!!
Jeg har fått infoen, og vil følge den opp til uken. Kanskje vi blir enda litt klokere på hva som ble bedrevet i Ørnens notleri.

Og – hvorfor frakte ting så langt mellom Larvik og Svarstad? Var det allerede maskiner på plass her oppe i dalen, så Ørnen slapp å investere? Var lønnsutgiftene lavere på bygda?

Nei, jeg vet ikke om opprinnelsen til dette notleriet, eller om det hadde vært noe her tidligere, som var kjøpt opp. Men det må jo ha vært lønnsomt, siden det ble værende her i så mange år. Sikkert dyktige jenter i arbeid også. Trolig var lønningene lavere enn i byen også.

For ett par dager siden hadde jeg en prat med “nabo”, bensinstasjonseier Arne Homelien. Selvfølgelig kom vi inn på Skofabrikken. Han mente at bygget var satt opp av kommunen og med leieavtale til Skofabrikken Ørnen, ville det være mulighet til å skaffe noen sårt tiltrengte arbeidsplasser til kommunen. Spesielt var behovet for arbeid til “piker”, skrikende stort. Trolig mot en ubetydelig husleie, kanskje også reduserte strømutgifter, vann og kloakk, kom dermed dette prosjektet i gang.
Selve bygningen var den gang satt opp i mur med flatt, lett skrånende tak. Bygget var opprinnelig mindre enn dagens.Kun EN etasje. Etter at skofabrikken hadde avsluttet sin virksomhet her oppe, har huset blitt forlenget. Trolig med 4 til 5 meter “mot vest”.
Arne fortalte videre at han hadde avtale med Ørnen om reparasjoner av maskinene. Dermed var han stadig opptatt med små og større jobber her inne, for det allsidige utvalget av de forskjelligste maskiner, gikk stadig i stykker.

Annonse

Nye bilder