Velkommen til LARDAL

Bompenger før og nå

Under innlegget Restene av ei smie, om eneboeren Nils Huset, ble det også mimret om og diskutert hvordan bomordningen for Sandåveien til Grønli, Viddaseter og Breivann har fungert, og ikke minst hvem som hadde jobben den gang bommen var betjent. Selv om verden har endret seg mye siden jeg var guttunge på 1970-tallet, er det også noe som er ved det gamle. Skinnveske med myntdispenser er fremdeles på plass i 2014!

Foto:Sjur G. Hasselgård

Arne Skilbred var bomvakt i dag. Det er Siljan Jente- og Guttekorps som står for tilbudet alle helger i skisesongen, og arbeidet er en dugnad for å tjene penger for korpset. Det er på en måte en ny versjon av grindgutten som før tjente en ekstra slant ved å gjøre passeringen mer komfortabel for de reisende. Folk slipper å gå ut av bilen, og ikke minst er det viktig for trafikkavviklingen på utfartsdager. Fritzøe Skoger tilbyr årskort for sine veier, men for dagbesøkende koster det 60 kroner for en passering. Av dette får korpset 10 kroner, og Fritzøe Skoger unngår at trafikken hoper seg opp helt ut til riksvegen. Til daglig er det selvbetjent registrering og giro som gjelder.

Hvordan var det før? I tråden jeg nevnte kom det fram noen navn og minner, men det ville være spennende om vi sammen kunne fylle ut bildet av hvordan dette har vært organisert gjennom tidene, og hvilke mennesker som betjente bommen. Minner om stedet og folkene er like velkomment som etterprøvbare fakta! Skulle noen sitte på bilder blir det prikken over i´en. Arne Skilbred hadde mye det samme inntrykket som mine minner inneholder fra 1970-tallet.

Noen sitater fra den andre tråden:

Jeg husker imidlertid en annen person fra turer til Grønli seinere på 70-tallet, og det var hun som tok bompengene. Hun kunne jeg også tenkt meg å vite litt mer om. I mitt barnesinn var hun i starten veldig skummel – nesten som en heks, men etterhvert begynte jeg å like henne, og gledet meg til å hilse på når vi skulle på tur. (Sjur G. Hasselgård)

I mange år bodde det et noe aldrende par i det røde, vesle huset ved bommen til veien til Breivann og Grønnli. Navn husker jeg ikke eller visste jeg muligens ikke. Det var hu som tok imot betalinga når jeg skulle opp til hytta, og muligens snakka hu ei nordnorsk dialekt. (Ulf)

Husker fra min barndom at jeg også bodde i stua ved bommen noen dager sommerstid. Min bestemor, Alma, hadde jobb med å passe bommen, og jeg dermed en lukrativ sommerjobb med å åpne bommen for bilister som skulle kjøre ut fra området igjen. Ble god fortjeneste fra tips fra bilførere som dermed slapp å gå ut av bilen for å åpne bommen selv. (Bjørn-Tore Sandbrekkene)

Min tante fortalte meg i dag at bestemor Alma nok bodde i huset ved bommen et års tid tidlig på 1960-tallet. Rundt 1965 flyttet et ektepar fra Siljan inn og overtok jobben som bomvakter. På begynnelsen av 1970-tallet overtok “Marie i bommen” jobben. (Bjørn-Tore Sandbrekkene)

Da er det Marie jeg husker også. Først og fremst husker jeg henne med skinnveske (og forkle?) slik som de hadde på bussen, med myntveksel i stabler på fronten og sedler og kvitteringer innvendig.
Seinere ble hun sjuk og vi måtte gå til et vindu i huset tror jeg. (Sjur G. Hasselgård)

Vist 351 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Det er jo kke pent å trekke fram folks utseende, men for å hjelpe på hukommelse kan det vel nevnes at “Marie i bommen” hadde en litt utradisjonell framtoning, og etter noens hukommelse en ganske stor vorte på et kinn.

Artig artikkel.

I grove trekk vet vi nå at Bjørn-Tores bestemor Alma hadde jobben et år tidlig på 1960-tallet, og at det den gang fremdeles var mulig å tjene en ekstra slant som grindgutt. Ekteparet fra Siljan som overtok rundt -65 vet vi ikke noe om, men noen husker Marie som hadde ansvaret på 70-tallet.

Jeg har sendt en forespørsel til Fritzøe Skoger i dag, med spørsmål om når veien ble etablert, priser og organisering gjennom tidene og om de kan bidra til å oppklare hvem som jobbet der når.

Arne Skilbred som hadde vakt på lørdag skal også sjekke med folk i Siljan. La oss håpe vi får svar, og et tydeligere bilde av utviklingen og menneskene :-)

Hu Maries utradisjonelle framtoning, stemmer den Sjur…Husker jo henne.
Og Alma var min bestemor også, vi var mye i bomhuset, men det har jeg skrevet om før.)))
Lykke til videre Sjur.!

Takk Laila. Jeg hadde glemt at Alma var din bestemor også.

Mens vi venter på svar fra bl.a. Fritzøe Skoger kan jeg nevne mer av det som ble skrevet i kommentarer under innlegget Restene av ei smie for nye lesere.

Ja, det lille røde huset ved bommen, minnes jeg nå, og at det i mine øyne var eldre folk som styrte åpningen av bommen. Men var det ikke slik at hytteeierne hadde egen nøkkel ? Mener vi “unger” tjulånte den når vi drev øvelseskjøring på Breivannveien, og skulle ta det store skrittet å våge oss ut på hovedveien mot Vindfjellhytta og Siljan for “å se folk” ! – Vel, dette var den gang før fartsmåling og UP, og alderen nok ikke bør skrives her…. (Jan Einar Bredal)

Ulf, som har hatt hytte ved Breivann siden 1971 husker ikke at alle hytteeiere hadde nøkkel, og trekker fram at det tidligere var vanlig å parkere ved Vindfjellhytta for de som skulle på dagsturer i skisesongen.

Jeg husker ikke andre enn “det aldrende paret”. Det vanlige var jo at skituristene parkerte ved Vindfjellhytta og gikk oppover til Breivann og den noe vanskelige bakken nedafor Viddaseter og videre til Årum. Det var vel først med veien til Grønli at utgangspunktet for skigående flytta seg oppover sammen med regnværet på snøen. Noen egen nøkkel for hytteeiere kan jeg ikke huske, men det kan ha vært før mi tid som hytteeier. Hyttefeltet Breivann sør blei vel utbygd fra ca 1968 eller så. (Ulf)

Laila hadde mer å bidra med, men jeg blir usikker rundt årstallene du nevner? Bjørn-Tore skreiv at hans tante har opplyst at Alma bodde et års tid ved bommen tidlig på 1960-tallet, men du nevner 79-81:

Apropos “bomstua/bomhuset” på veien til Breivann/Grønnli, kan godt huske søndagsmiddagen/kaffen ble inntatt mang en gang der, av store og små familiemedlemmer, da bestemor og bestefar var avløsere der en tid. (den kan ha vært sånn ca. 79-81…tipper bare nå jeg. (før det var det et ektepar fra Nordland som var bodde, var bomvakter der….)

Ble dette oppklart ved denne kommentaren?

Men jeg fikk beskjed om at vi stoppet ved bommen for å hygge oss og det stemte at jeg kunne huske plassen fra det. Men som du skriver, da var det nok Marie som var der og passet bommen og ikke Alma og Hans. (Lille My)

Jeg har også fått et innspill om at noe av årsaken til at Marie bare tok i mot penger fra et vindu i huset på slutten skal ha hatt noe å gjøre med at hun ble redd etter besøk av uvedkommende en natt. Dette bør det kanskje finnes noe om i ØP´s og TA´s arkiver hvis det er riktig?

Jeg har dessverre ikke fått noen tilbakemeldinger fra de jeg har spurt, og inntil videre lar jeg dette ligge på vent for egen del. Hvis noen har innspill er det bare å fyre løs, så skal jeg prøve å følge opp.

Annonse

Nye bilder