Velkommen til LARDAL

Høsttanker

Foto: Sjur G. Hasselgård

Min favoritt blant årstidene varsles på mange vis. Kalenderen sier litt om hva man har i vente, men fra år til år varierer det mye. Det hender jeg tenker på primstaver, merkedager og klimahistorie når årstidene ikke følger mønsteret. Hva tenkte de den gang det stod skåret inn i tre at i dag skal slåtten starte og det hadde regnet tre dager i strekk? Og det til tross for at været ved xxxx-messe varslet fine forhold. Hvor opptatt var de av det symbolske? I praksis tilpasset de seg selvfølgelig været for å få best mulig utbytte av årets avling. Kanskje så de bare merkedagene som vi ser statistikk over gjennomsnittlig start for tresking i dag.

I norsk er det sammenheng mellom navnet på årstida og innhøsting av sommerens grøde/høst. Høna, eller egget språklig sett? Er det slik i andre språk? Slik kan man fortsette å gruble over språk, uten å ha peiling, når høstens første gåsetrekk høres nord i dalen. Den eneste peilingen man trenger da er lett tilgjengelig ved å lytte. Først med det ene øret, og så snu det andre til. Etter denne krysspeilingen vet jeg omtrent hvor jeg skal rette kikkerten jeg har hentet fra knaggen rett innenfor utgangsdøra. Jeg springer alltid ivrig ut og retter de små teleskopene mot himmelen når jeg hører gjess. Noen ganger flyr flokken lavt nok til at jeg ser dem tydelig, og noen ganger flyr de så høyt at det er som om de ikke har dalt en eneste høydemeter etter fjellet. Selv med kikkert er det bare en svakt synlig formasjon i motlys der oppe, men jeg hører dem!

Jeg skal ikke forsøke å herme lyden av et gåsetrekk, skriftlig eller muntlig. Onomatepoesien strekker ikke til, men den som har hørt hundrevis av gåsestruper fra himmelen lenge før man kan se fuglene, vet at lyden ikke kan forveksles med noe annet. Det er lyden av vår. Eller høst!
De varsler høst, selv om det er 20 grader i skyggen og nesten alle trær har grønne blader. Gjess lyver ikke. De følger sin egen primstav, mens sangsvanene som har brukt sommeren i avsidesliggende strøk langt nord kommer i etapper og blir i ukesvis på gode steder underveis. Fryser det ikke til kan de bli vinteren over i Lågen, men gjess flyr alltid videre. De stopper bare for overnatting, eller mat. Gåsa følger årstid, sangsvanen følger isforholdene.
De mindre trekkfuglene flyr lavere, og når de svermer rundt i flokker her, husker jeg hvorfor de stedene på tomta jeg har latt ugresset vokse fritt også har en funksjon. Gjennom sommeren har bier, sommerfugler osv. hatt glede av nektar og mangfold, og nå forsyner 50 bjørkefink seg av frøene på veien sørover.

Jeg gleder meg til stjernehimmelen blir så klar en måneløs høstnatt at jeg igjen kan se helt til universets ende.

Vist 51 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder