Velkommen til LARDAL

Solformørkelse 2015

I klare høstnetter langt inn på skogen ser du melkeveien som et slør, et bakgrunnsteppe for de kjente stjernene, og det er lett å komme i tanker om hvor ekstremt liten kloden vår er.

På en god vårdag er Jorda stor og de tynne skyene svever høyere enn fjell. Man er helt og fullt tilstede på bakken, gleder seg over fuglesang og ørsmå spirer i jorda, og ofrer ikke en tanke på astronomi. Men i dag var månen en tur forbi. Da det skumret og jeg bare så en solsigd gjennom skydekket, samtidig som meiser og finker ble avløst av svarttrostens kveldsstrofer noen minutter, fikk jeg samme tredimensjonale forståelse av vår bittelitenhet som under stjernedryss. Både kloden og hver og en av oss er like uforståelig små i galaksen vår som elektronene i atomene er i en menneskekropp.

Vist 155 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

ja og ja, Sjur! I fortsettelsen av dine filosofiske tanker kan et lite menneske også lure på alle de tilfeldigheter som skal til for at månen skygger for solen. Tenk bare på at både månens størrelse, avstand og bane gjør at skyggen matcher perfekt solstørrelsen hos oss på marka slik at vi kan forske på solas ‘atmosfære’. Er det ‘The Force’ sine hentydninger om tilstedeværelse som spiller oss et puss?

Naturen har det med å sette i gang tanker man ellers ikke har framme i bevisstheten. Som å undre over hva Kraften egentlig er :)

Dette handler jo om så mye mer enn at Kraften har løst tredjegradsligninger lenge før galaksestøv og Gravitasjonskraften samlet materiale nok til til planeten Tellus. Når vi erkjenner Darwins teorier hvor det er avvik og mutasjoner i genmaterialet som har munnet ut i bærekraft og en natur i balanse, så vil mange av oss være uendelig ydmyke for resultatet. Dessverre er det motkrefter som bygger framtida på egoisme framfor fellesskap. Når de i tillegg har atomvåpen og truer, da har fornuften tapt.

Ja, det er ingen tvil om at menneskeheten ikke lever bærekraftig, uansett hvor mye vi leser om gode intensjoner fra politisk hold. Vi respekterer ikke sårbarheten vår eller ansvaret vi har for andre medskapninger i praksis.

Det er vel heller ingen tvil om at det er et stort sprik mellom hvordan det globale samfunnet utvikler seg og hva klodens beboere egentlig ønsker for framtida. Mao. har vi ikke et godt nok demokrati, verken lokalt eller globalt. Hvordan det skal endres er jeg ikke sikker på.

“Too much sanity may be madness and the maddest of all, to see life as it is and not as it should be.”

—Miguel de Cervantes

Annonse

Nye bilder