Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for april, 2015

Revestreker og andre boller

Styrvoll Ungdomslag er klare for en ny runde med revy på Breidablikk, og selv om det heter ungdomslag er det de voksne medlemmene som trår til denne gangen, med premiere og fest på lørdag. Østlands-Posten skriver at det kan være noen få billetter igjen til premieren, men det blir forestillinger også tirsdag, lørdag og søndag neste uke.

Vi kan vente oss entusiasme og kreative vinklinger på ting som rører seg i Lardal. Revygjengen røper at kommunesammenslåing og en variant av TV-serier der folk droppes i villmarka er temaer de vil sette på spissen når de entrer scenen nok en gang.

Kilde: ØP

Landskapsforming

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Av alle dyr på kloden er det bare beveren som nærmer seg mennesket i evnen til å endre et landskap helt. Vi har begge demmet opp, men menneskene har i tillegg drenert og planert for å få dyrkingsjord siden tidenes morgen. Med dagens maskiner kan vi gå drastisk til verks uten å sette mange hender i arbeid.

Like vest for fylkesveien, ved Vestre Moen i Styrvoll, skjer det store endringer nå. En gammel landskapsformasjon, skapt for tusenvis av år siden, blir fjernet for å skape bedre dyrkingsforhold og økt areal.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Kart forteller at det heter Tangane sør i området, og det er lett å anta at det skyldes disse ryggene som ligger igjen etter at isen og vannet trakk seg tilbake i tidlige tider. Det er tunger i landskapet som mest består av sand, men som kan inneholde leire etter marine avsetninger også. På et utsnitt av landskapsformen fra Norges Kartverk ser vi tangen som en sjøhest opp ned midt i bildet.

Lokale folk har nok sett at denne ryggen ble snauhogd nylig. I de siste dagene har en gravemaskin fjernet stubber og røtter, og nå holder Thomas fra entrepenøren John Fadum på med å skave av matjordlaget på tilliggende jorder. Deretter blir vollen planert og brukt til å fylle de lavereliggende områdene før matjorda skyves tilbake som topplag. Resultatet blir et flatere jorde som ligger noe høyere enn før og derfor ikke er like utsatt for dreneringsproblemer og er mer lettdrevet. I tillegg øker arealet naturligvis.

Det er godt å se at det finnes driftige bønder som fremdeles satser for framtida her! Samtidig er det tankevekkende med et så stort inngrep i bygdas landskap. En ting er at det fører til nye siktlinjer og kanskje endrede vindforhold i lokalområdet, men det er også klart at et relativt uforstyrret leveområde for fugler, dyr og vekster nå forsvinner.

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

Blåveis

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Blåveisen har sikkert dukket opp i Lardal også, men disse fant jeg noen få kilometer sørover i Larvik i dag. Det er en art som vil ha kalkrik jord, snødekke om vinteren og den er avhengig av maur for å spre frøene.

Hepatica nobilis har dunhår på stilken i startfasen, men de forsvinner etterhvert som blomsten modnes og til slutt kneler mot bakken for å levere de små nøttene til maurene.

Mange vil huske at blåveisen ble regnet som nesten fredet for noen tiår siden, men planten har i dag status som livskraftig i Norge. En amatør kan anta at det i hovedsak skyldes reduksjonen av sur nedbør. Blomstene kan plukkes fritt til privat bruk, men det er ikke tillatt å grave opp røtter for å plante i egen hage, og det gjelder også andre planter uten grunneiers tillatelse.

Vårblomster

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

For en god uke siden var dalen preget av tett snøvær og vanskelige kjøreforhold, men våren tok raskt overhånd igjen og smeltevannet kommer godt med nå som naturen virkelig våkner. Hestehoven er den tidligste av plantene som blomstrer, og den hadde nok mange sett også før snøværet selv om de store mengdene kommer nå.

Hestehov kalles også Leirfivel, og det er fasongen på de store bladene som overtar etter blomstring som har gitt den navnet hestehov. Det latinske navnet viser derimot til den medinske bruken av bladene. Tussilago farfara ble tidligere brukt som hostedempende middel, og tussilago betyr hostefordrivende.
Planten har også blitt brukt til farging av tekstiler, og som tobakkserstatning. I dag er det vel mest som fargeklatt og vårtegn den verdsettes.

På de varmeste stedene har også hvitveisen begynt å blomstre, men det drøyer noen dager til før de stor teppene blir å finne. Hvitveisen blir også kalt kvitsymre, geitsymre oa. der symre henspeiler på at den varsler sommer. Anemone nemorosa er et vakkert navn på en vakker blomst som tross sitt skjøre utseende har sprengkraft nok til å presse seg gjennom lag med vissent løv og andre hindringer før den åpner seg.

Linerla har kommet

Fuglerapport fra Røsholt i påska:
- Ringduene har kommet og ho-hoer i skogholtene når de ikke flyr i buer rundt territoriet sitt.
- Pilfinkene sjekker ut fuglekassa i tuntreet.
- Flokker med stær mellomlander i bjørkene og skvatrer på fremmede tungemål.
- En musvåk flyr forbi med en plastremse i klørne. Redemateriale?
- 1. påskedag lander den første linerla på uthustaket.
- To gråspurver flyr stadig inn og ut av en bartett gran.
- Skjærene samler tørt gress og hundehår på tunet.
- En flaggspett(?) trommer ivrig fra kantskogen ved Lågen.