Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord bilder, lardal

Solformørkelse 2015

I klare høstnetter langt inn på skogen ser du melkeveien som et slør, et bakgrunnsteppe for de kjente stjernene, og det er lett å komme i tanker om hvor ekstremt liten kloden vår er.

På en god vårdag er Jorda stor og de tynne skyene svever høyere enn fjell. Man er helt og fullt tilstede på bakken, gleder seg over fuglesang og ørsmå spirer i jorda, og ofrer ikke en tanke på astronomi. Men i dag var månen en tur forbi. Da det skumret og jeg bare så en solsigd gjennom skydekket, samtidig som meiser og finker ble avløst av svarttrostens kveldsstrofer noen minutter, fikk jeg samme tredimensjonale forståelse av vår bittelitenhet som under stjernedryss. Både kloden og hver og en av oss er like uforståelig små i galaksen vår som elektronene i atomene er i en menneskekropp.

Det var ikke plass til to butikker i Svarstad tydeligvis. En æra er over.

Spor

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Det er flott sporsnø i Lardal i disse dager. Nede i dalen er det bare noen få centimeter løs snø på frossen mark. Man ser lett hvor mus, rådyr, rev og naboenes katter har ferdes rundt husa i vinternettene. Litt oppe i høyden er det skiføre, og den gamle snøen er hard nok til å bære de store rovdyra også. Normalt er det bare gaupe man kan se spor etter i Lardal. Selv om det med javne mellomrom dukker opp en streifende ulv på vinteren her, er det mer krevende å finne spor etter den.

Med tanke på at det ble fotografert ulv på utlagt åte like ved en gård for noen uker siden, og at en ulvetispe ble skutt under lisensjakt sør i Siljan på tirsdag, har jeg vært ekstra oppmerksom de siste dagene. I går trodde jeg en liten stund at jeg hadde funnet et ferskt spor etter ulv.

Etter nærmere sjekk av området og sporene videre viste det seg at tre gauper har gått sammen sørover. Det viste seg også hva de var på jakt etter.

Godt nytt år fra Lardal

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Noen inntrykk fra året 2014:

Bildeserie med 42 bilder — bla ved å trykke på pilene

Årets julebordsesong på Gavelstad Gjestegård

Heldigvis valgte ekteparet Netskar også i år å videreføre den svært trivelige tradisjonen med å ha familiejulebord på søndagene før jul. For oss som gjennom mange år har tatt del i julebordene og også i luncharrangementene både til påske og syttende mai, er det nærmest ”et must” å komme seg til Svarstad for en matbit ved midtvinter.

Nissens besøk var som alltid et høydepunkt for mange spente små.

Les mer…

Sola snur - God Jul

Det er vintersolverv, og selv om det knapt er merkbart de første ukene går det mot lysere tider.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Riktig god jul til alle i Lardal, de som føler for Lardal og de som ennå ikke har oppdaget perlen nordvest i Vestfold.

Klarvær, men nattetåka kryper fram.

Lav sol

Etter en lang periode med grått og ensformig vær letnet det i går. I dag har det vært en perfekt soldag de få timene det varer på denne årstida. Sørover fra Smukkestad rett før klokka tre:

Splitter Pine - revy 2014

Styrvoll Ungdomslag er driftige, og byr på god underholdning gang på gang. Her kan du se opptak fra revyen Splitter Pine:

Minutt for minutt gjennom Lardal - Direkte nå!

De har akkurat passert kommunegrensa nå klokka 13.50 – NRK-Telemark

Hem skole

Omtrent 2 km nord for Brufoss på Lågendalsveiens vestside lå en gang Hem Skole. Den er for lengst nedlagt og blir/ble benyttet til næringslivvirksomhet senere.
Bildet mitt er fra før 1937, da postkortet ble sendt, og altså lenge før det her ble en “fabrikk” som sydde fortelt til campingvogner. Bildet viser altså skolen på 30-tallet.
Er det bildet som “lyver”, eller er det utedassene som vi ser dørene til helt til venstre på fotografiet?
Om det var her skolen lå da bygda fikk fast skole fra 1860 (?), vet jeg ikke.

Bildet er hentet fra Jan Einar Bredal samling.

Regnet siger inn og skal visst vare noen dager.

Lindsverkseteren innfrir til fulle

Onsdag 8. oktober 2014 åpnet TOT sin nyeste ubetjente hytte. Nemlig den såkalte ”Hoggerstua”, eller bedre kjent som Lindsverkseteren i Lardal kommune. Vi la lørdag 11. oktober, til tross for et skikkelig ruskevær, ut på en ”ekspedisjon” fra Merkedammen for å besøke herligheten.

Lindsverkseter en høstdag.

Les mer…

Høsttanker

Foto: Sjur G. Hasselgård

Min favoritt blant årstidene varsles på mange vis. Kalenderen sier litt om hva man har i vente, men fra år til år varierer det mye. Det hender jeg tenker på primstaver, merkedager og klimahistorie når årstidene ikke følger mønsteret. Hva tenkte de den gang det stod skåret inn i tre at i dag skal slåtten starte og det hadde regnet tre dager i strekk? Og det til tross for at været ved xxxx-messe varslet fine forhold. Hvor opptatt var de av det symbolske? I praksis tilpasset de seg selvfølgelig været for å få best mulig utbytte av årets avling. Kanskje så de bare merkedagene som vi ser statistikk over gjennomsnittlig start for tresking i dag.

I norsk er det sammenheng mellom navnet på årstida og innhøsting av sommerens grøde/høst. Høna, eller egget språklig sett? Er det slik i andre språk? Slik kan man fortsette å gruble over språk, uten å ha peiling, når høstens første gåsetrekk høres nord i dalen. Den eneste peilingen man trenger da er lett tilgjengelig ved å lytte. Først med det ene øret, og så snu det andre til. Etter denne krysspeilingen vet jeg omtrent hvor jeg skal rette kikkerten jeg har hentet fra knaggen rett innenfor utgangsdøra. Jeg springer alltid ivrig ut og retter de små teleskopene mot himmelen når jeg hører gjess. Noen ganger flyr flokken lavt nok til at jeg ser dem tydelig, og noen ganger flyr de så høyt at det er som om de ikke har dalt en eneste høydemeter etter fjellet. Selv med kikkert er det bare en svakt synlig formasjon i motlys der oppe, men jeg hører dem!

Jeg skal ikke forsøke å herme lyden av et gåsetrekk, skriftlig eller muntlig. Onomatepoesien strekker ikke til, men den som har hørt hundrevis av gåsestruper fra himmelen lenge før man kan se fuglene, vet at lyden ikke kan forveksles med noe annet. Det er lyden av vår. Eller høst!
De varsler høst, selv om det er 20 grader i skyggen og nesten alle trær har grønne blader. Gjess lyver ikke. De følger sin egen primstav, mens sangsvanene som har brukt sommeren i avsidesliggende strøk langt nord kommer i etapper og blir i ukesvis på gode steder underveis. Fryser det ikke til kan de bli vinteren over i Lågen, men gjess flyr alltid videre. De stopper bare for overnatting, eller mat. Gåsa følger årstid, sangsvanen følger isforholdene.
De mindre trekkfuglene flyr lavere, og når de svermer rundt i flokker her, husker jeg hvorfor de stedene på tomta jeg har latt ugresset vokse fritt også har en funksjon. Gjennom sommeren har bier, sommerfugler osv. hatt glede av nektar og mangfold, og nå forsyner 50 bjørkefink seg av frøene på veien sørover.

Jeg gleder meg til stjernehimmelen blir så klar en måneløs høstnatt at jeg igjen kan se helt til universets ende.

Gulrøtter i Lardal

På Røsholtmoen er gulrotopptaket i gang. Det er sorten Namdal som dyrkes her. Det er en middels tidlig sort som brukes både til løssalg i butikk, og som industrigulrot.

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Bonden regner med å få opp ca. 7 tonn på målet her. I tillegg til at været, hvor mye kunstig vanning og gjødsel bonden bidrar med osv. påvirker veksten, er det også forskjeller fra teig til teig etter jordtype og lysforhold.

Litt om gulrotdyrking, og skadeinnsektet gulrotsuger:
Grønns(m)ak
Gulrotsuger

Bildeserie med 12 bilder — bla ved å trykke på pilene

Folkemøte om framtidens kommunestruktur

Lardal kommune inviterer til det første folkemøtet om Lardals framtid onsdag 10. september. Mye kan tyde på at politikerne i bygda har det unødig travelt, og at et stort oppmøte i Huldrehallen onsdag kveld vil være et signal om at vi som innbyggere forlanger å ha et ord med i laget før det er for seint! La oss mobilisere slik vi er kjent for når noe står på spill.

Se kommunens hjemmeside:
Folkemøte om framtidens kommunestruktur

Sted: Huldrehallen i Svarstad
Tid: Onsdag 10. september kl. 18.30 – kl. 20.30

• Åpning ved ordfører
• Bakgrunn for og innhold i kommunereformen v/Fylkesmann Erling Lae
• Hva mener gruppelederne i Lardal? v/partigruppelederne
• Spørsmål/meningsutveksling/debatt under ledelse av oppnevnt ordstyrer
• Avslutning v/ordfører

Hvor er Lågendalsveien 2834?

Radioreportasjer fra Lardal - 1938

Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla.no inneholder mange skatter, og blant dem er to radioreportasjer fra 1938. Alf Halvor Klamoe besøkte Lardal og kom med en hovedsak om Kjerrafisket som tydelig viser at turistenes nysgjerrighet når teina tømmes var tilstede også den gang. Lytt selv!
Det er interessant å legge merke til hvordan Ole Engelstad som ble intervjuet prater nærmest uten dialekt fra manus i starten, men etterhvert løsner litt opp og frigjør seg noe fra mikrofonen.
I det andre klippet du finner lenke til under får vi innblikk i mye forskjellig fra siste halvdel av 1800-tallet gjennom 80 år gamle Lars Berg. I en mer lokal språkdrakt der, men det danske skinner gjennom enkelte ganger! Anbefales for den som interesser seg for historien i Lardal.

Kjerrafiske. Reportasje fra Kjerrafossen i Lardal

Gammelt fra Lardal. Samtale med gårdbruker Lars Berg

Langstrakte brennenesler

Velomobiler på gjennomreise

Foto: Sjur G. Hasselgård

Turisttrafikken byr på overraskelser noen ganger. I dag passerte seks overbygde liggesykler i følge. De holdt en imponerende høy hastighet på flatmark og nedover! Luftmotstanden blir lav og det betyr mye i forholdet mellom energibruk og fart.

Bildeserie med 6 bilder — bla ved å trykke på pilene

"I love Lardal" - Revy 2013

Lardalsommer!

Foto: Sjur G. Hasselgård

Det er høysommer i Lardal. Folk fisker ørret og tryte i vanna, og laksefiskerne vader i Lågen. Svalene flyr lavt over vannet på jakt etter vårfluer om kvelden. Vepsen surrer, det myldrer i maurtuer og etter gårsdagens regn klukker det igjen i bekkene og lukter jord av åkerne.Turistene har inntatt Høyt&Lavt, Kjærrafossen og Nordgardsetra, og noen har valgt å telte i marka med naturopplevelsen som eneste mål.

Velkommen til Lardal i sommer!.

Bildeserie med 23 bilder — bla ved å trykke på pilene

Alle foto: Sjur G. Hasselgård