Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord bilder, lardal

  • Gulrotåker 2014 — Vekstduk er regelen i dalen nå.
  • Gulrot i juni — Vekstduk over gulrot

Bringebærkratt

Det startet med at den hadde et par maur på en vinge som ikke ville slippe taket.

ØP: Mer høyt enn lavt

Nyhetsredaktør Erik Werner Andersen skriver bl.a.:

En tradisjonell lekepark med samme suksess ville vært strålende for Lardal det også, men klatreparken forteller en historie om Lardal som gir kommunen identitet og egenart. Med skisenter om vinteren, klatring om sommeren og barsk natur hele året peker Lardal seg ut som et førstevalg i Vestfold for barnefamilier som vil ha unger med mot i brystet, og stål i ben og armer.

Les hele lederen her: Mer høyt enn lavt

Du kan også lese mer om, og se bilder fra parken i disse innleggene:
Høyt og Lavt – Ta en utfordring!
Gøy på landet!

Illustrasjonsfoto: Sjur G. Hasselgård

Perlemuslingene i Lardal

Det er langt mellom perlene i elvemuslingene i Lågen, men arten Margaritifera margaritifera danner ekte perlemor og enkelte muslinger inneholder perler som har kapslet inn et fremmedlegeme. Det er spennende, men først og fremst er muslingene en viktig nøkkelart for både laksefiskene og annet liv i elva.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Den første loven om perlefiske kom i 1691 og gjorde fangsten til et privilegium for dronningen. Det ble i tillegg til eiendomsforholdet satt strenge grenser:

Loven satte strenge grenser for når og hvordan perlefisket skulle drives. Det var bare en kort periode (et par dager) rundt St. Hans at det var tillatt å fiske perler. På grunt vann brukte man en slags knipetang av tre. På dypere vann brukte man en hov. Men siden bare de færreste muslingene inneholdt perler, måtte man fiske opp ganske mange skjell. Etterhvert ble muslingbestanden i elvene sterkt redusert. Enkelte steder ble den utryddet. Dette bekymret myndighetene.

Myndighetene er bekymret 300 år seinere også. I dag står elvemuslingen på rødlista over sårbare arter og er fredet, men truslene mot dette spennende dyret er litt andre nå. Tilslamming, forurensing og ustabil vannføring er kanskje de viktigste.

Den som ferdes litt langs elva her i kommunen vet at skall etter døde muslinger er lett å finne, og de fleste ser vel bare muslingene som en selvfølgelig del av livet i elva. Mange vet nok heller ikke at elvemuslingen er en nøkkelart for laksen og livet generelt i vassdraget. Mye tyder på at Lågen mellom Hvittingfoss og utløpet har den største enkeltbestanden av elvemusling i hele Europa, og det er ikke få individer vi snakker om! I 2008 viser en rapport fra Naturplan et konservativt anslag om at det lever nærmere 20 millioner muslinger på strekningen.

Det bør vi ikke bruke som en unnskyldning for å slappe av. Tvert i mot bør det gjøre oss bevisste på det ansvaret vi har for å alltid ha elvemuslingen i tankene når det gjøres politiske vedtak som angår elvemiljøet. Rapporten viser at det har vært store hull i rekrutteringen, spesielt i Lardal. Det er få unge muslinger, og fordi de kan leve ekstremt lenge (200 år+) tar det også mange år før de små blir kjønnsmodne. Mangler vi noen aldersklasser kan en enkelt hendelse med ekstremflom, eller et kjemisk utslipp være nok til å redusere bestanden over mange år.

Les mer om muslingene i innlegget Oldingane i Lågen og i kildelenkene.
Kilder:
Naturplan
Norske lakseelver
Wikipedia
Arkivverket

Ved Steinsholt

  • Hvitveisknopp — Hvitveis ved Steinsholt
  • Hvitveis — Hvitveis i solhelling

Servicetorget - terningkast 6

Jeg har oppsøkt kommunehuset noen få ganger, og har alltid opplevd å bli godt mottatt. Her om dagen fikk jeg det bekreftet igjen. De ansatte lever opp til navnet på mottaket, med smil, positivitet og ikke minst effektivitet :-)

Hei. Jeg har et par spørsmål jeg håper du kan hjelpe meg med. Jeg lurer på hvem jeg skal henvende meg til for å få en avtale om å ta interiørbilder i kjerka, og om det finnes noen oversikt over bestanden av elvemuslinger i Lardal?

Ja, om du bare venter litt skal jeg sjekke med Berrefjord. Jeg er straks tilbake.

Et par minutter seinere var hun tilbake og fortalte at nå hadde kirketjeneren låst opp for meg, og da jeg så ut vinduet stod døra på vidt gap allerede.

Så bra! Det kaller jeg rask service …

Bare hyggelig å kunne hjelpe. Da skal jeg sjekke opp dette med elvemuslinger mens du fotograferer :-)

Da jeg kom tilbake etter en halvtimes tid hadde hun klar en utskrift av en relativt fersk rapport om elvemusling i Lågen fra Hvittingfoss til Larvik.

Honnør til kommunen fra meg!

Svarstad kirke

Foto:Sjur G. Hasselgård

Velkommen til bildevandring i Svarstad kirke. Kirkebygg er spennende kulturhistorie.
Kirken i Svarstad ble bygget i 1657, men det antas at det har stått kirke her siden slutten av 1100-tallet. Våpenhus og tårn kom først 1866-67. Les mer i sonen Norske kirkebygg.

Bildeserie med 19 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ordet er fritt

Minner om at Lardal er en åpen sone der alle som har noe på hjertet kan bidra. Så lenge temaet har en viss tilknytning til Lardal, kan du komme med alt fra seriøse debattinnlegg til å fortelle en vits, dele et bilde og mye mer. Det er opp til deg!

La deg ikke skremme av at 98% av innleggene er mine. Dette er ikke min blogg! Det er en sone for alt mellom himmel og jord som angår Lardal – åpen for enhver :-)

Lardals framtid

I dag leste jeg Huldra nr.1 – 2014. Det er Lardal kommunes informasjonsavis som sendes ut til alle husstander. Det står ikke når redaksjonen ble avsluttet, men bladet havnet i min postkasse omtrent samtidig med at kommunestyret vedtok å starte prosessen mot en sammenslåing med Larvik. I spalten Ordføreren har ordet skriver Liv Grinde:

Den nye regjeringa har bestemt at en ny kommunereform skal gjennomføres. Hvordan kommunegrensene i Vestfold vil se ut framover har jeg i dag ikke noe svar på, men vi må være villige til å diskutere hva oppgavene til en framtidig bærekraftig kommune skal være.

Tåkeprat. Den nye regjeringa har ikke flertall på stortinget for en tvungen gjennomføring av en kommunereform i denne perioden, og hva basisoppgavene til en kommune består i defineres ikke av lokaldemokratiet.

Har Lardal en størrelse som tilsier at vi klarer framtidige oppgaver? Klarer vi å opprettholde gode tjenester til innbyggerne?

En veldig passiv innstilling. Hva med:
- Hvordan kan en kommune på Lardals størrelse ruste seg for å klare framtidige oppgaver?
- Hva skal til for å opprettholde gode tjenester? Er tjenestene vi tilbyr i dag gode nok?

Vi skal involvere innbyggerne i dette framover, slik at det vi kommer til å bestemme oss for blir godt forankra hos befolkningen i Lardal.

Det lyder vel og bra, men det er helt uten innhold. Når skal innbyggerne involveres, og hvordan?

Vedtaket i KS 25. februar er så langt jeg kan forstå et definitivt brudd med 6K, og det blir kun søkt om midler til prosessen fram mot en sammenslåing med Larvik. Det vil ikke bli noen utredning om hva som skal til for at Lardal skal kunne bestå som egen kommune lengst mulig, og det virker som flertallet nå forhaster seg. Det er ikke nødvendig å innlede forhandlinger med tanke på sammenslåing før neste kommunevalg. Da kan partiene fortelle velgerne hvor de står mht. Lardals framtid, og bare på den måten kan man hevde at Lardals framtid er forankra i folkemeningen.

  • Snart blomstring — Vårtegn i Lardal
  • Endelig vår — Sauer på luftetur, nesten ikke snø og isfri lågen 8.3.14

Bompenger før og nå

Under innlegget Restene av ei smie, om eneboeren Nils Huset, ble det også mimret om og diskutert hvordan bomordningen for Sandåveien til Grønli, Viddaseter og Breivann har fungert, og ikke minst hvem som hadde jobben den gang bommen var betjent. Selv om verden har endret seg mye siden jeg var guttunge på 1970-tallet, er det også noe som er ved det gamle. Skinnveske med myntdispenser er fremdeles på plass i 2014!

Foto:Sjur G. Hasselgård

Arne Skilbred var bomvakt i dag. Det er Siljan Jente- og Guttekorps som står for tilbudet alle helger i skisesongen, og arbeidet er en dugnad for å tjene penger for korpset. Det er på en måte en ny versjon av grindgutten som før tjente en ekstra slant ved å gjøre passeringen mer komfortabel for de reisende. Folk slipper å gå ut av bilen, og ikke minst er det viktig for trafikkavviklingen på utfartsdager. Fritzøe Skoger tilbyr årskort for sine veier, men for dagbesøkende koster det 60 kroner for en passering. Av dette får korpset 10 kroner, og Fritzøe Skoger unngår at trafikken hoper seg opp helt ut til riksvegen. Til daglig er det selvbetjent registrering og giro som gjelder.

Hvordan var det før? I tråden jeg nevnte kom det fram noen navn og minner, men det ville være spennende om vi sammen kunne fylle ut bildet av hvordan dette har vært organisert gjennom tidene, og hvilke mennesker som betjente bommen. Minner om stedet og folkene er like velkomment som etterprøvbare fakta! Skulle noen sitte på bilder blir det prikken over i´en. Arne Skilbred hadde mye det samme inntrykket som mine minner inneholder fra 1970-tallet.

Noen sitater fra den andre tråden:

Jeg husker imidlertid en annen person fra turer til Grønli seinere på 70-tallet, og det var hun som tok bompengene. Hun kunne jeg også tenkt meg å vite litt mer om. I mitt barnesinn var hun i starten veldig skummel – nesten som en heks, men etterhvert begynte jeg å like henne, og gledet meg til å hilse på når vi skulle på tur. (Sjur G. Hasselgård)

I mange år bodde det et noe aldrende par i det røde, vesle huset ved bommen til veien til Breivann og Grønnli. Navn husker jeg ikke eller visste jeg muligens ikke. Det var hu som tok imot betalinga når jeg skulle opp til hytta, og muligens snakka hu ei nordnorsk dialekt. (Ulf)

Husker fra min barndom at jeg også bodde i stua ved bommen noen dager sommerstid. Min bestemor, Alma, hadde jobb med å passe bommen, og jeg dermed en lukrativ sommerjobb med å åpne bommen for bilister som skulle kjøre ut fra området igjen. Ble god fortjeneste fra tips fra bilførere som dermed slapp å gå ut av bilen for å åpne bommen selv. (Bjørn-Tore Sandbrekkene)

Min tante fortalte meg i dag at bestemor Alma nok bodde i huset ved bommen et års tid tidlig på 1960-tallet. Rundt 1965 flyttet et ektepar fra Siljan inn og overtok jobben som bomvakter. På begynnelsen av 1970-tallet overtok “Marie i bommen” jobben. (Bjørn-Tore Sandbrekkene)

Da er det Marie jeg husker også. Først og fremst husker jeg henne med skinnveske (og forkle?) slik som de hadde på bussen, med myntveksel i stabler på fronten og sedler og kvitteringer innvendig.
Seinere ble hun sjuk og vi måtte gå til et vindu i huset tror jeg. (Sjur G. Hasselgård)

Rådyr er matkilde for mange

Det var riktignok vårlig i går, men denne var overmodig.

  • Svarstad Bil
  • Uthus — Endelig klarvær

Husk hyttetak

Det ligger mye tung snø i høyden her i Lardal nå, og det er meldt mer, spesielt på lørdag. Snøgrensa ligger i området 400 moh. i dag, selv om temperaturen ligger litt på plussida. Hvis du ikke har måkt hyttetaket så langt i vinter kan det bli i tyngste laget for de hyttene som ligger høyt nok til å få mer snø de neste dagene.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Elg

Elgen (Alces alces) er det største dyret i våre skoger, men det er likevel sjelden man får se elg på tur i skog og mark. Den har god hørsel, og kan dreie ørene i alle retninger uavhengig av hverandre for å lokalisere lydkilder godt. Øynene er plassert på siden av hodet, så den har et stort synsfelt. Mye tyder på at elgen ser godt, men at den er lite fokusert på detaljer som ikke beveger seg i landskapet. Derfor kan du oppleve at elg ikke blir skremt selv om du står åpent til, så lenge du står stille og har vinden mot deg. Den best utviklede og viktigste sansen til elgen er luktesansen, og får den ferten av deg vil den straks søke bort.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Det er derfor ikke så rart at vanlige turgjengere, bærplukkere, fiskere osv. sjelden ser mer til elgen enn spor, lort og beiteskader. Den har sanset deg lenge før du har oppdaget den! Stort sett er elgen et helt ufarlig dyr, selv om den veier mange hundre kilo og er rask til beins. Elgkuer kan være agressive hvis du nærmer deg kalven på sommeren, men det er i trafikken elgen utgjør noen reell fare av betydning. Selv om skogens konge er sky ute i skogen har den likevel ikke særlig redsel for biler og bygninger, og det er jo nettopp fra bilen eller huset de fleste har sett elg uten at den straks legger på sprang. Det er imponerende hvor smidig og raskt disse kjempene forflytter seg, det er ikke bare effektivt, men nesten grasiøst når en elg setter opp farta!

Elg var ikke vanlig i våre trakter for 200 år siden, og i grove trekk kan vi si at bestanden har økt javnt og trutt i takt med at menneskene har tatt naturen i bruk på nye måter. Omfattende hogst og økende landbruk har f.eks. ført til bedre mattilgang, samtidig som bestanden av rovdyr er redusert. Hvor mange elg det finnes i Lardal nå er ikke godt å si, men det ble felt 76 dyr i 2013. Av en kvote på 87 blir det en fellingsgrad på drøyt 87%. Det er det beste på de siste 10 år, men fellingsprosenten påvirkes av alt fra vær og vind, til flaks og tilfeldigheter mellom enkeltår. Det er uansett en konstant ubalanse mellom det bestandsnivået forvaltningsmyndighetene anbefaler, og elgbestandens størrelse.

Kilder:
Hjorteviltregisteret
Hjorteviltportalen
M.fler

Vinter i Lardal

Foto:Sjur G. Hasselgård

Om noen skulle være i tvil – vinteren har kommet til Lardal også. Velkommen til oss, men husk at isen kan være usikker nå. Etter en lang mildværsperiode rakk isen ikke å bli god igjen overalt før snøen falt. Følg de offentlige løypene over vann – og ha en riktig fin tur!

Skiføre snart?

Foto: Sjur G. Hasselgård

2. januar snør det ganske tett her i Lardal, og meteorologene melder mye nedbør i dagene som kommer. I formiddag gikk snøgrensa på ca. 200 moh., men nå snør det også i Lågendalen. Utsiktene tyder dessverre på at det vil gå over til sludd og regn selv i høyden de nærmeste dagene, men det kan jo være lov å håpe. Holder det seg kaldt nok til at snøværet fortsetter meldes det om nok til at skisesongen snart er i gang.