Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord bilder, lardal

Godt nytt år!

Siste dag i året er det bart overalt, og selv om nedbøren som er meldt i de kommende dager skulle falle som snø i høyden er det ennå en liten stund til skiløypene er klare. Men en ting er sikkert – det blir skiføre før eller siden i Lardal, og vi kan by på flotte turmuligheter både i og utenfor løyper. Velkommen!

2013 startet med skiføre i høyden, og det lå også noe snø i dalbunnen. Det fikk vi nyte godt av da våren kom, for i motsetning til i nedre del av dalen var det ikke spesielt dyp tele i Lardal sist vinter. Våren kom seint her også, men forsinkelsen mot et normalår for bøndene var mindre her i Lardal enn i Larvik.

En viktig politisk sak for kommunens framtid ble tydeliggjort tidlig i januar. Andebu, Hof, Holmestrand, Re og Stokke offentliggjorde en samarbeidsplan der et av punktene gikk på å utrede en kommunesammenslåing. Lardal var ikke nevnt i det hele tatt, og i ØP kom det fram at ordfører Liv Grinde var overrasket, og at 5K-forhandlerne nærmest forutsatte at Lardal ville snu seg mot Larvik. Dette endte i en prosess der det til slutt ble flertall for å delta i den videre utviklingen av et formalisert samarbeid med de andre. Seinere på året tok Lardal også kontakt med Larvik for å kartlegge mulighetene i den retningen. Uansett hva man mener om veien videre er det viktig at politikerne og administrasjonen ikke sitter på gjerdet, men aktivt holder kontakt med de andre. Mye tyder på at et veivalg må tas i året som kommer. Jeg oppfordrer alle beslutningstakere til å fokusere på langsiktige hensyn, tverrpolitiske diskusjoner og ikke minst å innvolvere innbyggerne i prosessen.

Ungdommens kulturmønstring gikk av stabelen i begynnelsen av mars, og det var høyt nivå og stort engasjement å se fra bygdas unge. Det skyldes i stor grad frivillige krefter som drifter lag og foreninger, så ungdommen har miljøer med et aldersspenn å utvikle sine talenter i. En applaus til den oppvoksende slekt og alle som står på for å løfte dem fram!

Et par dager seinere knipset et viltkamera kongeørn på et reveåte nord i Lardal, og det er ikke ofte vi har besøk av ørn. Det er ikke ofte vi får besøk av ulv heller, men mot slutten av måneden ble det gitt fellingstillatelse, og en ulv ble felt i Vestfold for første gang på over 100 år. Det skapte naturlig nok endel debatt i kommentarfelt og sosiale medier. ØP´s Roger W. Sørdahl gikk hardt ut og kalte det en Skammens dag, mens andre nok klappet litt i hendene da jaktlaget gjennomførte oppgaven de var satt til på en effektiv måte. Inntrykket mitt er at folk her i Lardal har en ganske praktisk innstilling til saken, enten man heller mot færre eller fler rovdyr. Vi respekterer politiske vedtak og naboskapsfreden, og unner oss å lage humor av det: I Svarstad kan du kjøpe ….

Lardal har lite kriminalitet, men det har vært flere innbrudd og tyverier i år. En bobil med tyske turister ble beskutt en natt de sov ved fylkesgrensa på RV32. Kanskje er det grunn til å minne folk på at tidene endrer seg, og at vi må tenke oss om bedre når det gjelder låsing og lufting. Det er ikke mange år siden folk lot nøkkelen stå i bilen og hadde husnøkkelen under dørmatta hvis de i det hele tatt låste. Den tiden er dessverre forbi om man vil føle seg trygg, også her i bygda. Trist, men sant.

Mye tyder på nedfall fra verdensommet sørvest i kommunen i år! Søndag 8. september så en kamerat og jeg minst tre nedslag på et vann som ikke kan forklares på annen måte enn at det kom ovenfra. Jeg er fremdeles interessert i å høre om andre kan huske noe spesielt fra den helgen: Meteoritter i Lardal?Steiner slo ned i ...

Mye mer kunne vært nevnt. Dette er bare noen av sakene jeg har notert meg spesielt fra året som gikk. Jeg minner om at alle kan lage egne innlegg, legge ut bilder eller delta med kommentarer i sonen Lardal.

Godt nytt år!

Gavelstad bidrar til å gi oss vår jul

Fra et varmt og nesten vårlig Tønsberg la vi søndag i vei for å oppleve atter et førjuls høydepunkt, nemlig familiejulebordet på Gavelstad Pensjonat. Det ble en reise på til dels såpeglatte veier igjennom vestre Andebu og Høyjord, men disse strabasene rokket slett ikke ved vår glede over å kunne oppleve atter et julebord i Lardal. I den vakre kommunen langs Vestfolds grense i vest.

Les mer…

Mandelhatter/Lardalshatter

Det er ikke lenge til jul, og mange baker kaker i disse dager. Hver enkelt familie har gjerne sine egne tradisjoner og oppskrifter, som følges år etter år. Sirupsnipper, sandkaker, goro, krumkaker osv., er slag som går igjen over hele landet. Mandelhatter, hadde jeg ikke hørt om før i dag, men i Vestfoldsammenheng er det visstnok Lågendalen som er kjerneområde for denne baksten.

I tillegg har vi mandelhatter spesielt for Lågendalen. De har sin egen historie. Mandelhatter skal ha kommet til Lågendalen med ei prestefrue en gang for lenge, lenge siden, og hun skal ha vunnet en kakekonkurranse med oppskriften.

Det er i boka Fra Vestfolds spiskammers fra 1997 dette nevnes, og navnet Lardalshatter blir også brukt, så kanskje er det fremdeles mandelhatter å finne rundt omkring i kakeboksene i Lardal? Med den tradisjonelle fasongen?

Kanskje blir disse bakt i Larvik også, for Hanna Winsnes (1789-1872) som bodde deler av livet der, har også en oppskrift på mandelhatter, men den inneholder fløte og er mer komplisert.
Var det Hanna som introduserte dette bakverket for lardølene? Hennes svoger Andreas Hofgaard Winsnes var sogneprest i Lardal, og det passer jo nesten med at en prestefrue kom med oppskriften.

Kakene stikkes ut med et spesielt jern med tunger på. De kan hvelves over omvendte sandkakeformer, men i Lardal var det egne, litt høyere, former til mandelhattene.

Stor oppskrift slik bondekvinnelaget formidler den:

8 egg
500 g farin
500 g smør
5 ts hornsalt
20 mandeldråper
ca. 1 kilo hvetemel (til passe deig)
-
mandler og raffinade til pynt
egg til pensling

Egg og farin vispes til eggedosis. Smelt smøret og tilsett det vekselvis med hvetemel med hornsalt. La stå til neste dag.
Kjevles ut (ikke for tynt) og stikkes ut med jern (eller glass). Legges over omvendte sandkakeformer, smøres med egg og drysses med hakka mandler og grovstøtt raffinade.
Steikes ved 180-200 grader ca. 10 minutter.

Kilde: Fra Vestfolds spiskammers – Vestfold bondekvinnelag 1997, Nasjonalbiblioteket Bokhylla.no

Rimet setter seg på syrinknoppene.

Store volum

Nyetablerte Nordic Garden på Berganmoen har begynt å fylle opp arealene med produkter, og det er store mengder vi snakker om. Bare på dette bildet ser vi grovt regnet i overkant av 3000 paller.

Foto: Sjur G. Hasselgård

For artighets skyld regnet jeg litt på det, og hvis vi forutsetter at det er 3000 paller med 1800 liter på hver pall betyr det at vi ser 5,4 millioner liter.

Slik så det ut under anleggsperioden: Nyetablering i Lardal

Kalkun

Frost

Lindsverkseter har gått igjennom store forandringer alt

Lørdag 28. september 2013 var første offisielle dugnadsdag på ToTs sist ervervede hytte. I løpet av oktober har den flittige dugnadsgjengen alt kommet langt på vei.

Les mer…

Det merkes godt i nesa når bonden sprer gylle. God lukt når de har pløyd det ned.

Disse blomstrer når alt annet forsøker å gå i dvale som best de kan.

Vinteren banker på døra

Frostnettene er her

Det er høst, og med stjerneklare netter og høytrykk har frosten inntatt dalen nattestid. Det er uvant, men vakkert i morgensola.

Ulykke ved Vindfjelltunet

Foto. Sjur G. Hasselgård

I følge politiet på stedet gikk det etter forholdene bra med de to eldre damene fra Skien som havnet utenfor veien tidlig onsdag ettermiddag. Bilen var på vei vestover da den kom over i motsatt kjørefelt og havnet i grøfta der veien flater ut etter bakkene ca. 100 meter fra avkjøringen til Vindfjelltunet. Bilen fikk store skader i fronten, og de to ble fraktet til Sykehuset i Telemark.

Ca. klokka 14.30 ble veien åpnet i begge retninger igjen.

Hva som var årsaken til ulykken er ikke kjent foreløpig, men generelt er det grunn til å minne om at vi nå er i en årstid med mer krevende kjøreforhold enn vi har hatt i sommer.

En politipatrulje ble igjen på stedet i påvente av berging, og for å kartlegge bilens ferd før den havnet i grøfta.

Meteoritter i Lardal?

På formiddagen søndag 8. september observerte to kamerater en tilsynelatende uforklarlig hendelse. Vi satt ved et vann i Lardal da begge brått reagerte på noe unormalt, og fikk se flere steiner lande i vannet med stor fart, 15-20 meter unna. Etter å ha utelukket andre mulige forklaringer har vi kommet til at det mest sannsynlige er at det som falt ned kom fra verdensrommet, og lurer på om andre har observert noe usedvanlig.

Har andre sett eller hørt noe unormalt i Lardal, Larvik, Siljan sist helg? Det kan være steiner som har dukket opp på unaturlige steder, ekstra kraftige og nærme stjerneskudd, merkelige lyder el.l.?

Lardalssida av Haukesjø.

Rugtresking på Røsholt

Foto: Sjur G. Hasselgård

Jeg vet ikke om andre har kommet i gang med høsting i Lardal enda, men i dag ble høstrugen på Røsholtmoen treska.

Starten på 2013 var ikke gunstig for mange bønder, men hovedinntrykket mitt er vel at vi hadde nok snø her i Lardal til at telen ikke satt seg like dypt, og at vi ikke hadde fullt så dårlig vår som nærmere kysten. Sett med amatørøyne ble denne åkeren helt grei i år, og onneværet var det ingenting å si på i dag.

Gardsmallows

Rundball, kumatpakke og traktoregg er uttrykk jeg vet er i bruk, men i dag så jeg en som kalte dem for gardsmallows. Ikke dumt ;)
Første slåtten er unnagjort sør i Steinsholt, og grasset presses og pakkes for å bli fôr til kuene i det økologiske fellesfjøset på Moen.

Under grana

Det startet med at jeg fikk flere fisk til å godta “Bjartmar” og “Superpuppan” ute i Breivann, uten at jeg fikk kroket en eneste en! Slikt er veldig frustrerende når man har dobbeltsjekket krokspissen og ikke kan skylde på annet enn egen koordinasjonsevne. Mens jeg strevde med tilslag ute på vannet så jeg stadig at en brukbar fisk var oppe rundt en gran som lente seg ut fra bredden et stykke unna. Jeg fant ut at det var mulig å kaste i en smal korridor i løvskogen der hvis jeg holdt en veldig høy baksleng fri av grusveien og var innstilt på at jeg sannsynligvis ville miste flua og fortommen. Vanskelig å si noe om størrelsen på fisken. Turen gikk først videre i en annen retning og fisket ble brukbart. Jeg fikk først en liten ørret, og gjenvant selvtilliten som fluefisker etter en perfekt timing av tilslag på en grei matfisk.

Så dabbet det av med vaking, og knottmafiaen satt inn alle ressurser for å holde fremmede utenfor sitt territorium. Myggmiddel med 20% DEET hjelper en liten stund, men knotten finner fort ut hvilke små områder du ikke fikk smurt, som øreganger, øyelokk, nesebor mm.
Likevel – som avslutning måtte jeg prøve å lure den fisken under grana. Tidligere hadde den vandret i sirkler utenfor og forsynt seg med litt av hvert, men nå var det blikkstille der. Under en bjørk like ved var en mindre fisk stadig oppe, men “min” fisk viste seg ikke. Hva vil friste en fisk som lever under en gran? Maur, så klart! En liten flyvemaur ble først kastet gjennom den lille luka i skogen, men det fungerte ikke. Etter forsiktig smyging dyppet jeg flua på overflaten under granskjørtet. De ytterste centimeterne av en halv meter loddrett 0.15 fra stangtuppen la seg i en dum bue på vannet, og jeg kunne ikke rette den ut uten å skremme. Tålmodighet, Sjur! Ett minutt, og så skjer det. Det herlige øyeblikket da du vet at du har overlistet fisken med både metode, imitasjon og gjennomføring.

En fisk på kvartkiloen gir en tilfredsstillelse av urbehovene mine på en helt annen måte enn den litt større fisken som tok tilfeldig en time tidligere. Jeg har planlagt og fullført og trenger ikke fiske mer før jeg drar hjem til Røsholt og en knottfri tilværelse.

Kveldslukket hos tulipanene.

Fjordhester

Helt sør i Steinsholt har Marit Kristiansen fjordhester og i år er det en liten hingst som har kommet til verden. Hesten på veien er 2 år gammel fra samme mor, og den tredje vet jeg ikke noe om.

Sørhelling på Steinsholt

Dagens tur

Turen i dag gikk til vestsida av Dalelva. Det er trivelig å se nye steder, og her har jeg aldri vært før.

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Jeg kjørte inn til Haneval og fulgte grusveien innover dalen et lite stykke.
Bikkja var veldig klar for tur og måtte minnes på regelen mot å dra i bandet noen ganger i starten. Vi fulgte veien videre oppover lia til der den krysser Tømmerdalen og gjør en høyresving like før Tosshølsletta. Dette er to navn som forteller litt om historien i området. Selv om Dalelva er en vanskelig vannvei å fløte i, har det vært nødvendig å bruke den. Et av de vanskeligste punktene var Tosshølfossen, og fra sletta går det rester av vei ned mot dalbunnen der jeg kan høre bruset er sterkest i den våryre elva.
Om Tømmerdalen skriver Tor Bjørvik i boka om fløting i Herland- og Dalelva:

Ei tømmerrenne fra Tosshølsletta og ned til Dalelva står avtegna på et kart fra 1873. Den var 130 m lang med 80 m fall. Det vil si ca. 60%. Ble sikkert brukt uten vann. Ingen spor å se.

Vi går først videre oppover. Veien er fin å gå på, men herfra er den i ferd med å gro igjen og stigningen er ganske bratt noen steder. Det er tydelig at det er en tett elgbestand her, for veien er full av lort og det er mye beiteskader. Noen steder ser man et glimt av elva langt der nede under stupbratte urer og skog, men man hører den hele tida.

I en motbakke der sola kommer tidlig til, vokser det nyperoser midt i veien. Bladene har kommet langt på vei, men har ikke åpnet seg helt ennå. Blåveis og hestehov blomstrer, og noen få hvitveis nærmer seg. I et skyggeparti vokser en oransje sopplignende sak på kråkefot.

Etter en liten pause der veien ender, vil jeg se hvor langt ned mot fossen vi kan komme ved å følge en delvis gjengrodd vei fra Tosshølsletta, så vi snur. På vei nedover den lille veien noterer jeg meg mange unge bringebærplanter, og har et øyeblikk høsten i tankene. Bruset fra fossen er kraftig der veien brått slutter ved en bratt skrent. Jeg ser en farbar lei ned hvis man har tau, men jeg våger ikke å gå ned uten. Jeg vil tro det har vært et trappe- eller stigesystem den siste biten ned tidligere. Et digert søkk i skråningen nord for oss vitner om at det kan gå ras i så bratte heng.

Før hjemtur stopper jeg ved elva lenger ned, der det flater ut ved Hanevalmoen. Her ligger det fremdeles isrester mellom trærne på ei lita øy, og minner om at det ikke er så lenge siden isløsning og bulder og brak .

Kilde: Herlandelva og Dalelva : 2 fløtningsvassdrag i Lardal i Vestfold/Tor Bjørvik/Lardal 2000

Bildeserie med 17 bilder — bla ved å trykke på pilene