Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord bilder, lardal

Oldingane i Lågen.

De fleste som kjenner Lågen tar kanskje elvemuslingen som en selvfølge, siden det er mange skall å finne langs bredden. Men arten (Margaritifera margaritifera) er regna som sårbar i rødlista. I Europeisk sammenheng er elvemuslingen utrydningstrua, og Norge har antagelig rundt halvparten av all musling i Europa! Det betyr at vi har et spesielt ansvar for å trygge våre bestander, selv om elva vår er en av dem som fremdeles har mye musling – anslagsvis 19 millioner individer i hele vassdraget! I Lardal er det ikke unge muslinger lenger, så selvom tallet virker enormt, bør vi ha arten i tanken i forvaltninga av elva.

Larvene til elvemuslingen lever som parasitter i gjellene på laks og ørret, men utgjør neppe et stort problem for fisken, siden det var langt fler av begge arter i elva før. Mange larver på en fisk kan svekke den, men på den annen side er det mye som tyder på at muslingen er en viktig art for laksen. Det er mange faktorer som spiller inn, men når muslingene sliter med formeringa kan det bl.a. skyldes for lav vannstand om sommeren (noe også fisken sliter med forøvrig), surt vann, forurensing mm. Kanskje er det også et problem at sportfiskerne nå for tida gjerne vader, uten tanke på at de tråkker i stykker dyr som bidrar positivt til livet i elva. Det hjelper ikke at bare én av 100 000 000 larver overlever, at de først blir kjønnsmodene i en alder på 15-20 år. Fascinerende nok kan en elvemusling bli minst 200 år gammel! Finner du et stort skall, og har god tålmodighet er det bare å finne fram ei lupe å sette igang og telle årringer.. Selv har jeg gitt opp på etter å ha kommet til 90 år på én.

Som det synes på bildet har muslingene ekte perlemor, og tidligere blei mange tatt i jakt på perler. Den er nå freda! I barndommen i Larvik, må jeg innrømme at jeg var på skattejakt selv, men det er svært langt mellom muslinger som inneholder perler, og av de igjen er det bare noen få som er store nok til å kunne brukes. Selv har jeg aldri sett en, men det blei finni en virkelig flott en i Kvelde under en tørkesommer på 50-tallet(?), og det var vanlig med perlefiske tidligere. Ikke så rart når verdien av en god perle tilsvarte 2-3 kuer!

En liten historie fra 1940

Jeg besøkte en av bygdas godt voksne i dag, og fikk i tillegg til en hyggelig prat høre en historie fra sommeren 1940. Familien hadde nettopp flytta inn i nybygd hus da tyskerne hærtok Norge, og deres første overnattingsgjest var en tysker. En kveld kom det en sliten mann og banka på døra, og de slapp han inn. Først trodde de det var en engelskmann, men selv om de ikke hadde noe felles språk skjønte de etterhvert at han var tysk, og at han trengte et sted å sove. Selv om det er mange år siden, og historiefortelleren bare var 11 år gammel, husker han det tydelig den dag i dag.

Først blei fremmedkaren budt kveldsmat, men han signaliserte snart at han ville sove. De tenkte det måtte være trygt å gi husrom til en tysker og bød han benken. Morgenen etter fikk han frokost og ved hjelp av en i bygda som kunne litt tysk, forstod de at han var desertør fra den tyske arméen! De slapp heldigvis å ta stilling til om de kunne huse en desertør, siden han ville videre etter å ha brukt doen. Han var svært takknemlig og tok hver og en i hånda, inkludert guttungen.

Ulv i distriktet.

ØP skriver i kveld at et elgkadaver ved Sporevann i nabobygda Siljan er tatt av ulv. Det betyr antagelig i praksis at vi har ulv i Lardal også, dersom den fremdeles holder seg i området og beveger seg like mye som studier tyder på at enslige dyr vanligvis gjør. På den annen side kan den nå befinne seg langt unna vår kommune.

Hva mener du om dette? Er det positivt, eller negativt? Noen vil hevde at det er en katastrofe, mens andre synes det er bra at alle ledd i næringskjeden er tilstede. Hva betyr det for bygda om det viser seg at en ulv oppholder seg i våre trakter?

Et Landhandleri

Mange av Lardals bedrifter vil etterhvert få en presentasjon (helt gratis) her i sonen. I dag skal det dreie seg om Steinsholt Marked – Et Landhandleri.

Like nord for rundkjøringa der rv40 og rv32 møtes på Steinsholt finner man et landhandleri. Her byr Wenche og Kenneth på det meste man trenger og litt til. Utvalget er stort og butikken har også noen spesialiteter som bør friste mange. Blant annet smører de fantastiske og utradisjonelle baguetter, men du får den vanlige med skinke og ost også, varme pølser, kaffe, hjemmebakte kaker (helt sant!), rosinboller osv. frister. Nystekte brød og bakevarer fra Flatin Bakeri kommer velduftende inn døra når de åpner kl. 8 på hverdager. Ikke bare lokalbefolkninga, men folk på vei til skiturer, fiske, eller bare på gjennomreise finner det de trenger her. Noen kommer også for å handle klær, fiskeutstyr, sagkjedeolje, blomster, spylervæske og mye annet. Har du ikke smakt speka og røyka elghjerte, finner du det sammen med gode og billige spekepølser. I sesongen får du også lokale grønnsaker til uslåelig pris og kvalitet, og vår og sommer finner du det meste til hagen inkludert et bra utvalg av planter. De basisvarene en husholdning trenger får du selvfølgelig hele året.

Stopp innom selv en dag, og se om ikke landhandleriet har noe som frister deg ;-)

Tlf. Steinsholt Marked:
33 12 84 20

Åpningstider:

Hverdager. 8-18
Lørdager 9-14
Søndager 12-17

Temperaturer i Lardal

Denne romjula hadde jeg 28,4 kuldegrader en natt, og på butikken i Svarstad overhørte jeg slutten på en samtale:

-Nei, det var ikke kaldt oppe hos oss. Bare et par og tjue kalde på morran..

Hvor kaldt og varmt har det egentlig vært i Lardal? Noen som kan by på rekorder, historier eller annet rundt temperaturer og vær?

6. januar-Røsholt – siste 24 timer

Maks. -16,7 grader

Min. -28 grader

7. januar

Maks. -16,6

Min. -27,6

8. januar

Maks. -13,6

Min. -28,8

9. januar

Maks. -18,3

Min. -32,8

Fiske i Lardal.

Laksefisket er kanskje det flest tenker på i Lardal, men kommunen har mer å by på! Laksen får en egen tråd, for dette skal dreie seg om det enkle, nesten gratis hverdagsfisket. I Kjærra ligger denne avstøpninga av ei gjedde og viser hvorfor det trengs store kroker og vinsj når man skal fiske gjedde i Numedalslågen. ;-)

Til vanlig blir det neppe fiska så mye etter gjedde i Lardal, selv om Lågen og enkelte vann (?) huser denne arten. Fisket etter ørret og tryte er langt vanligere. Trytefiske er gjerne det barn først får oppleve, og det er jo naturlig siden det er en art som det finnes mye av, den biter villigere enn ørreten og den smaker godt!

Vakker er den også, og ungene lærer fort å holde seg unna de skarpe strålene på ryggfinna og taggene på gjellelokka. Jeg anbefaler tradisjonell tilbereding, og ikke prøv det jeg forsøkte med å koke i clementinsaft.. Enten flår du den, eller skraper av skjellene før steking eller grilling. Det påstås også at tryta gir god fiskekraft om man vil lage suppe.

Det viktigste er at fiske med mark og dobbe er et avslappende, men likevel spennende fiske man sjelden går tomhendt fra. Velger man f.eks. en tur til Svartangen, eller Breivann er det svært gode muligheter for å lande både tryte og ørret med samme metode, også uten å gå særlig langt! Svartangen er overbefolka, så inntil videre er det ikke noe minstemål for ørreten her. Ta med salt, smør/olje og primus, og nyt den som pannegodt ved vannet. Der smaker den aller best :-)

Det finnes flere gode ørretvann i Lardal, der større fisk kan fristes. De største finnes i Haukesjø, men storørreten der er svært vanskelig å få.. Litt lettere er det å få noen av de rundt halvkiloen, som vanligvis har god kondisjon.

For den som heller vil vandre litt på egenhånd, og vil ha baksleng for fluesnøret, finnes det områder verdt et besøk mellom rv32 og Lardals nordgrense. Sjekk kartet! For mer detaljert informasjon om fiskekort, og vann.

Isfiske er også en mulighet, og det blir tidlig god is i Lardal sammenligna med Larviks vann.

Haukesjø

Haukesjø er delt omtrent på midten av Fylkesgrensa mellom Vestfold og Telemark, og blir brukt av folk fra både Siljan og Lardal. Mange kommer hit fra fjernere steder også. Vannet er lett tilgjengelig med bilvei langs den nordlige bredden sommerstid, og ved snuplassen midtveis er det en fin badeplass.

Selv om man hører RV32 og det enkelte dager er mange rundt vannet, er det en forunderlig ro over stedet. Her kan man puste ut og senke skuldrene.

Er man heldig kan naturen også by på mer spektakulære inntrykk.

Mange fisker i Haukesjø, men det er ofte langt mellom ørretene. Derimot pleier de du får å være av god kvalitet, og er røde i kjøttet. Det finnes også noen få virkelig store ørreter i vannet, men det er sjelden de tas på stang. Gjengangerne av den eldre garde bruker mark på bunnen, enten med lodd og opphenger, eller med glidedobbe. Det hender det gir uttelling!

På høsten byr området på mange farger, fordi det finnes endel ulike løvtrær på solsida.

Det er en del tryte og røye i Haukesjø også, men røye får man normalt bare på vinteren. Det pleier å være mange fiskehull på isen, og noen bruker skøytene om det er forhold til det.

Haukesjø er verdt et besøk!

Høyt og Lavt i Lardal.

Fire jenter fra Fredrikstad besøkte aktivitetsparken rett sør for Kjærra i august. De har et fellesskap i Månfi-klubben, som slett ikke er en syklubb.. Denne lørdagen visste tre av dem bare at de skulle være med på noe uvanlig før de ankom klatreparken, og det var vel like greit siden en av dem har høydeskrekk. (Gjett hvem det er..) Men må man , så må man!

Seletøyet blei utlevert av en hyggelig ansatt til (fra venstre) Trine-Lise Skagevang, Camilla Andersen, Veslemøy Hasselgård og Anne Lie. Så var det å finne seg en hjelm som passa, og litt justering og funderinger rundt designet fulgte.

Supermann var også tilstede, og påstod at han hadde blitt utsatt for så mye Kryptonitt at han måtte lære seg å fly igjen..

I opplæringsløypa måtte de gjennom de grunnleggende ferdighetene og sikkerhetsreglene. Det var nyttig og blei gjennomført med en instruktør som gjorde en fin jobb. Her huker Veslemøy trinsa på vajeren.

Anne var den mest elegante i enden av den første løpestrengen, men alle lærte seg teknikken med æren i behold!

I et av de første hinderne i familieløypa satt stokkene fast i tau med relativt korte mellomrom, så selv om det kilte litt i magen var motet på topp.

Denne var verre! Her svingte stokkene fritt, de fleste var enige om at dette var skumlere enn forventa.

Ved enkelte av plattformene i løypa var det stige ned, så det var mulig å ta en pause uten å bremse de som kom bak. Jenter fra Fredrikstad er generelt blide, og disse var ikke noe unntak.

Løpestrenger var før i tida en praktisk løsning på frakt i ulendt terreng, men den moderne versjonen er nok litt mer underholdende. Betryggende sikkerhetsopplegg gjorde det mulig å bare nyte opplevelsen. Veslemøy går inn for landing noen meter over bakken.

Selv om alle følte at dette var temmelig spennende, hadde Trine en ekstra utfordring å hanskes med. Med en grunnleggende høydeskrekk i utgangspunktet, skal hun ha honnør for motet hun viste! Her uanstrengt på vei ut i et nytt hinder.

Siste etappe på familieløypa nærmer seg. I ettertid var de glade for å ha starta med den, for erfaringene derfra var nyttige når de seinere på dagen opplevde langt større utfordringer i de store løypene.

En annen ting de erfarte var at hansker bør brukes neste gang, for vajerne er grove og det blei et par vannblemmer. Da jentene fornøyde kom tilbake til utgangspunktet, fikk de se at Supermann med sin fortid hadde lært seg å fly raskere enn dem, men i løpet av dagen fløy de like godt selv!