Velkommen til LARDAL

Fotodugnad fra Lardal!

“Det er en stor glede å få anledning til med disse ord å åpne dugnaden for bilder fra Lardal. Måtte den komme alle fra så vel fjern som nær tilgode, og bli en berikelse for både bygdas befolkning og andre med interesse for dette vakre partiet av Lågendalen. Fotografier av mange slag vil komme inn og fortelle om både nåtid og fortid. Folk vil dele opplevelser og fakta om steder og hendelser, og på den måten komme nærmere både hverandre og deler av kommunen de kanskje ikke kjenner så godt fra før. Denne snoren er laget av hulderhår, og om saksen er skarp nok erklærer jeg herved fotodugnaden for åpnet!”….

Nei, jeg er hverken konge, statsråd, eller i en annen kategori som har pompøse taleskrivere til å hjelpe seg. Derimot har jeg lyst til å se flere bidrag i sonen Lardal, og ønsker alle velkommen til å bidra med fotografier fra kommunen! Historiske bilder og private ferieminner er like velkomne som kreative foto og ferske bilder.

Når du laster opp bilder her vil du kanskje ikke finne et album som passer. I så tilfelle kan du opprette et nytt album, men de skal for oversiktens skyld være generelle ;-) Mao. er det flott med et album som f.eks. heter “Bærplukking i Lardal”, men ikke et om kun blåbær i Svartangentraktene ;-) Personlige album passer heller ikke her.

Velkommen til Lardal – både på nett og fysisk!

Gøy på landet!

Sånt no´ ha´kke de i by´n.. Jeg anbefaler alle en tur til området. Har man ikke lyst til å klatre selv i de enkle løypene, er stedet et eldorado for foto og opplevelser fra bakkenivå.

Bilderapport fra Høyt og Lavt

Jeg har vært der tidligere , men det var første gang jeg selv tok turen opp i trærne og ut i lufta i anlegget like nedstrøms for Kjærra Fossepark, og må innrømme at det kribla litt etter at instruksjonsløypa på bakkeplan var gjennomført. Det var mindre skummelt enn jeg hadde trodd, men spennende nok!

Dette var gøy på landet! Ta en tur selv. Her er det noe for alle aldre, og sikkerheten er så godt ivaretatt at selv de med litt høydeskrekk kan finne noe som passer. Har du lyst på en skikkelig utfordring, lover jeg at “Vriompeisen” er vrien..

Villsau på ville veier

To sauer på vidvanke beitet i grøfta langs RV 40 på Smukkestad i Lardal.
Riktignok var de av rasen Villsau, men for trafikksikkerhetens og dyras skyld måtte noe gjøres for å få dem tilbake på rett side av gjerdet. Herman Hansejordet ordnet den saken uten problemer.

Ei bøtte med kraftfôr var alt som skulle til for å lokke de tillitsfulle sauene på rett vei. De har 21 sauer av denne rasen sammen med naboen, og de fungerer som ryddemannskap for å holde krattskogen nede og er en trivselsfaktor på gården. At de i tillegg produserer ull og til slutt ender som ypperlig mat, forteller at de virkelig gjør seg fortjent til betegnelsen nyttedyr.

Dalsnytt

Vindfjelltunet melder i avisa at det går mange kilometer papir rett i dass pga. veifarende som følger vegvesenets skilting om toalett. Hvis de ser på det som et problem vil jeg anbefale dem å heller se de trengende som potensielle kunder. Heng opp menyen og reklame for stedet på innsiden av dodøra, og ta det med et smil :-)

Jeg har fått historier om laks på godt over 20 kilo tatt i Lardal fra eldre fiskere. ØP melder at det er tatt en rekordlaks i Kjærraområdet på 19,1 kg. Flott å se at Lågen fremdeles byr på storlaks, men når man tar i betraktning hvor store gjeddene

kan bli i området virker det litt underlig å skryte av en laks på under 20 kg..

Bøndene er en pest og en plage for mange. I hvertfall på Vestlandet der en bonde fant det for godt å slå grass etter midnatt lørdag. Naboer hadde bedt politiet om å håndheve helligdagsfreden, og bonden som så det kommende regnværet og ville redde avlinga blei stoppa. Riktignok kan dieseldrevne vannpumper langs Lågen lage støy, og en traktor bråker, men her i bygda tror jeg folk forstår at i vekstsesongen må døgnet utnyttes om det er nødvendig. Skulle likt å se fjeset på forbrukerne som klager på støy om de blei presentert for en høyere pris i butikken; grunnet reduserte avlinger ifb. at folk vil nyte terassene sine i fred noen få uker i året…

Bakkerittet, Vindfjelløpet og Pinåsløpet er alle eksempler på at noen liker å slite mer enn folk flest. Hvorfor folk gjør det forstår ikke jeg, men det er flott at galskapen finner utløp her i Lardal! Om det arrangeres et nedoverbakkeløp skal jeg vurdere å melde meg på, til tross for litt dårlige knær.

Ønsker alle Lardølinger og besøkende en riktig fin sommer i bygda vår!

Velkommen til Lardal i sommer!

Enten sola skinner fra blå himmel, eller det regner har Lardal noe å tilby. Mye mer enn det som nevnes her. Vel, det skal innrømmes at om det er shopping du forbinder med en regnværsdag, bør du heller dra til Larvik. Her i bygda, som har den laveste befolkningstettheten av Vestfolds kommuner, finner du først og fremst natur og opplevelser.

Barna vil elske Lardal om du tar en tur! Noen ønsker kanskje å fiske, og da har kommunen mye å tilby. Alt fra små og lett tilgjengelige vann der selv minstemann kan være rimelig sikker på å få en liten ørret eller to, til laksefiske etter ruggene i Lågen. Vil du se laks uten å fiske oppsøker du det flotte anlegget i Kjærra Fossepark der det i tillegg til trekking av de historiske teinene er mulig å se laksen hoppe i selve fossen, eller få med seg en konsert i det naturlige utendørsamfiet. Fosseparken er verdt et besøk selvom man ikke har interesse for fiske!

I tilknytning til Fosseparken finner du også Aktivitetsparken Høyt og Lavt som kan tilby action for både små og store. Selv de tøffeste voksne får adrenalinkick her om de velger de største utfordringene, men det finnes løyper for de små også. Vannaktiviteter, dyr, forestillinger mm. Og det flotte er også at det koster ingenting å gå inn i området. Du betaler bare for de aktivitetene du velger. Kjøpepressfri sone.

Barna vil kanskje sette pris på et gårdsbesøk? På Nordgardsetra kan man slappe av en dag uten at barna kjeder seg et sekund. Og etterpå kan dere spise og ev. overnatte på Vindfjelltunet, som også har campingplass like ved. En gang i blant arrangeres det også Åpen Gård i kommunen.

Beversafari, elgsafari og kanopadling er andre muligheter. Mot høsten er det rikelig med bær og sopp å finne, og er du riktig heldig får du se en av Lardals flotte hjorter. Har du lyst til å smake på vilt fra kommunen finner du det på Spar-butikken i Svarstad sentrum. På Steinsholt Marked kan du også få kjøpt røyka og speka elghjerter, i tillegg til alt annet en landhandler kan by på. En delikatesse sies det, og frister det med en hjemmelaget eplekake får du kjøpt det der.
Ragnas Hjemmebakeri kan også anbefales!

Husk også at Lardal kan være et flott sted for en feiring av bryllup el.l., og skal du avholde en konferanse, eller et kurs kan bygda by på konkurransedyktige priser og muligheter for fellesaktiviteter. Gavelstad Hotell er et godt utgangspunkt!

Velkommen til Lardal i sommer! Du vil ikke angre :-)

Doublé!

Det hender jeg slår av en prat med en eldre jeger i bygda, ja han har fiska mye i sitt liv også forresten, men jeg trur nok det bor mest jeger i han. I dag fikk jeg høre en historie om dobbel fangst. (Svært fritt etter hukommelsen) Det hendte tidlig på 50-tallet, og han var på orreleik med en kamerat, og ei hagle som hadde mast seg til en tur. Myra de la seg i barhytte ved, var kjent for å ha bra med fugl, og når grålysninga gjorde det mulig å se detaljer ville hagla også se. Den hadde vært stua bort under noe kvist og ville slett ikke finne seg i å ikke være med på moroa. Sideløperen fikk lov å komme fram, men fikk klar beskjed om å bare nyte synet og være musestille. Men så blei det så intenst med buldring og sjoing og slossing der ute på myra at børsa i forfjamselsen glemte seg helt bort og kom med et kraftig host akkurat idet to haner barka sammen i synsfeltet. Hostet var så kraftig at begge kamphanene lå døde igjen på den nå stille valplassen. Det synes hagla var så flaut at den insisterte på å ligge igjen en dag i skauen, mens de stakkars fuglene blei tatt hånd om.

Svarstad kirke

I motsetning til mange andre kirker i landet, skinner det virkelig av kirken i Svarstad. Den ble restaurert for 13 år siden, og fikk nytt tak i fjor. Husker jeg ikke feil var det en donasjon fra en av bygdas innbyggere som gjorde det mulig.

Langkirken er bygd av grovt, laftet tømmer i 1657, men det antas at det har stått kirke her siden slutten av 1100-tallet. Så gamle spor finner man ikke ikke synlig i dag, men noen av gravplatene i jern minner om tidligere tider likevel. Det er en stund siden det var naturlig å skrive Laurdal, og formuleringer og skrifttype skaper et lite kikkhull tilbake i historien.

Altertavlen er fra 1664, men våpenhuset og tårnet kom først til i 1866-67. Orgelet er fra 1980 og ble montert av Nils Hammarberg fra Gøteborg. Nord for kirken står en praktfull, gammel eik. Når man står foran inngangen forstår man plasseringen. Bygningen ligger med utsikt til ferdeselsårene både fra nord og sør, og på det høyeste punktet i sentrum av hovedbygda.

Dyrelivet om vinteren- på godt og vondt

Kjører man Riksvei 40 i Lardal på vinterstid, kan man ikke unngå å se de store skiltene med “stor elgfare”. Det er sikkert også mange som har sett disse store, flotte dyra tusle over veien eller på jordene rundt omkring. Desverre har noen også fått et hardt, ublidt møte med de med bilen sin.

Det myldrer av både elg og hjort, og her ser man også ofte rev, grevling, spor etter gaupa (selv om den ikke synes så ofte), og nå har også ulven besøkt dalen. Det er godt å vite det er en rik fauna rundt oss, men det er ikke alltid det går like bra med alle dyra.
Her kommer en bildeserie av en elg som tilsynelatende satt fast på et jorde i Lardal ved riksvei 40 en dag i februar, og en flokk med hjort som bor i skogen over her jeg bor. Som dere ser har noen det helt topp, mens andre desverre sliter.

Her er et bittelite glimt av dyrelivet i dalen- på godt og vondt.

Elgen som så ut som den lå og hvilte en stund i snøen på et jorde i Lardal.

Tiden gikk, og det var på tide å sjekke ut om hun var skadet, eller kun tok en pause i vintersnøen. Hun er ikke glad da mennesker nærmer seg..

Strekker hals og prøver å reise seg, men det skjer ingenting.

Kapitulerer hun..?

Eieren av jordet er også i viltnemda. Blikket viser bekymringen over dyret. Hvorfor reiser hun seg ikke?

Forsiktig begynner han å fjerne snøen rundt henne for å hjelpe.

Det vises stor omsorg og epler blir tilbudt for å gi henne mer energi, men hun reagerer ikke..

Venstre forben og høyre bakben ligger i en merkelig posisjon. Hun er tydelig skadet, og livende redd..

Desverre var denne elgen såpass skadet at hun måtte tas på stedet. Da er det godt å vite det ble forsøkt å få henne på bena så hun kunne kommet seg opp og ut i skogen igjen.

I etterkant fant man ut at hun hadde brukket ryggen. Hadde hun skadet seg i skogen, eller blitt påkjørt? Sånt er det ikke godt å vite. Det som er godt, er at det var flere som hadde reagert på denne elgen og ringt viltnemda for å ytre sin undring og bekymring. Da er det også godt å vite at folket i Lardal reagerer og tar affære. Tidligere i vinter hadde en annen elg ligget på lignende vis på et annet jorde, men da det kom folk til for å se om den var skadet, reiste den seg og tuslet avgårde.

Jeg må si det var godt å komme hjem til denne høyst levende hjorteflokken her etter opplevelsen med elgkua.

God liten tass.

Tolvtakket kronhjort.

Han har det virkelig bra ved matfatet han her.

Staselig kar.

Jovisst er det noen som sliter mer enn andre, men til syvende og sist får alle hjelp- selv om utfallet kan bli tragisk til slutt. Det er godt med dyreliv i Lardal, og det er godt å vite at de blir sett og tatt vare på.

Vindfjelløpet 2010

Det er flotte forhold i løypene før Vindfjelløpet, og med 700 deltakere ser det ut til å bli en spennende helg i Lardals skoger. I følge ØP var det et begrenset antall elektroniske startbrikker som førte til at taket ble satt til 700 deltakere, men Arne Lindsverk sier at det også er nær grensa for hva arrangøren kan håndtere. I trimklassen er det fremdeles mulig å melde seg på! Les mer i ØP

Hjemmesiden til Vindfjelløpet

Lågendalsruta

Lågendalsruta startet ikke med full drift før 15.juni 1926, men i desember året før sto de fire første rutebilene klare i Svarstad der garasje ble oppført og kontorlokaler leid.Ingeniør Gunnar Kavli ble rutas første driftsbestyrer.

Larvik og Oplands Automobilselskap hadde allerede trafikkert strekningen Svarstad – Larvik siden 1914, men med åpen bil. I retning Kongsberg fantes det bare en sommerrute med plass til 8 passasjerer, så det var et stort behov for bedre kommunikasjon. Det hadde vært planer om jernbane i Lågendalen, men myndighetene hadde ikke funnet lønnsomhet i prosjektet, og det endte med at det ble Statsbanene, ikke Vegdirektoratet, som skulle stå for driften av en ny rute mellom Kongsberg og Larvik. Med de Tyske, innelukkede FWD-vognene ble det langt mer komfortabelt, men problemene sto i kø spesielt vinterstid. Vinteren 1927 var det snøstorm, og en rapport forteller:

..snedybden var paa sine steder over en meter efter at hestebrøitningen var gaat… siden sneveiret begyndte har al privat biltrafikk staatt stille, selv inden Larvik bys grenser.. snebrøitning er utvilsomt et felt med plass for mange forbedringer endnu..

I år er det 75 års jubileum, og fremdeles er det aktivitet også i verkstedet. Her utføres vedlikehold og reparasjoner av moderne materiell, side om side med minner om tidligere epoker. Godt utstyr som vedlikeholdes varer, og det er flott å se at ikke alle bedrifter moderniserer alt. Jeg kommer tilbake med mye mer om ruta i kommentarer etterhvert, og forhåpentligvis har andre historier, bilder mm. å komme med?

En tur for å knipse Vettakollene, endte litt lengre....

4 Før Gåserudbrua

.. nord i Lardal, men hvorfor ikke i det fine været. Lågen er lukket av is nesten over alt, det samme er Dalelva, der hvor en tar av for å komme til ulvEN.

Er ikke så godt kjent i Larvik og Lardal, så er det feil, se regner jeg med at jeg får anvisning på en pen og hyggelig måte!

God titt!

c.

1 Åser i Lardal, mot øst.

2 Åser i Lardal, nord for kjærra

3 Åser i Lardal, mot øst.

5 Kraftlinje

6 Vettakollene sett fra Breidablikk

7 Spor i snø på Lågen

8 Kjærrabrua

9 Nord for Gåserudbrua

10 Dalelva

11 Dalelva — Disse runde isflakene drev rundt i strømmen i en kulp!

c.

12 Dalelva

13 Grassås

Skiturer i Lardal

Her kan man dele informasjon om føreforhold, tipse om løypevalg og dele historier fra turer på ski i Lardal. Mange fra nabokommunene bruker løypenettet her, enten de velger Borgen, Viddaseter eller Vindfjell som utgangspunkt. Det finnes fler løyper enn de mest populære. Har du et tips, en historie, eller kanskje bilder?

SVARSTAD YSTERI

I bygda Svarstad florerte det av bedrifter rett etter årskiftet 1900. Blant disse var Svarstad Ysteri. I min fotosamling fant jeg forleden et fotografi/postkort fra 1924. Ysteriet hadde da allerede eksistert i 10 år. Bestyreren her var i 1946, Kasper Horgen. Dette var tydeligvis et andelslag og formann i styret skal ha vært Halvor Sogn (1946).
Om opplysningene jeg har funnet var den årlige melkemengden som ble behandlet her i årene rett etter 2. verdens krig, kommet opp i 1,3 millioner kilo. Av dette ble det produsert smør (av kløvermerket), oster av typene Gauda, edamer, nøkkelost, fløteost, mysost og smøreoster.
Etterhvert ble anlegget her modernisert flere ganger, med blant annet eget fryseri og kjølelager, og det framsto som en ysteri av meget høy kvalitet.Ysteriet deltok ved flere utstillinger og for sine utmerkede produkter ble det gjennom årene tildelt et sekstitalls sølvmedaljer og minst tre æretspriser.
Håper nå at flere opplysninger om Ysteriet vil komme, dersom noen drar kjensel på bygningsmassen til ysteriet og området rundt.

Bildet stammer fra et postkort fotografert av Carl Normann, Hamar i 1924.

Svarstad Samvirkelag - nesten 90

9.april 1921 ble Svarstad Samvirkelag dannet, og fremdeles har bygda et samvirkelag i Coop Prix på samme tomt. Vareutvalget i dagens butikk er stort, men mangfoldet i varetyper var langt større i 1949. Herredskasserer G. Otterstad skriver:

Der omsettes alle slags kolonialvarer, mel, fetevarer, fisk, kjøtt og flesk, huder og skinn, manufaktur, skotøy, jernvarer, isenkram, glass- og steintøy, bygningsartikler, takstein, drensrør, kalk, kunstgjødsel, såfrø og hagefrø.

Dette må ha vært Lardals største bedrift på slutten av 40-tallet. De omsatte for ca. 1 million i året, og hadde 47% av Lardals samlede næringslivsomsetning! Bestyrer Borger Herland ble ansatt 10.mai 1927 og hadde det øverste ansvaret for hovedbutikken i Svarstad, men også to filialer i Kroken og på Styrvold med hver sin avdelingsbestyrer. Manufakturavdelingen i andre etasje i Svarstad hadde egen bestyrinne, og det var 7 ansatte til ekspedering med en lagergutt nederst på rangstigen. I 1949 hadde samvirket 492 medlemmer og i løpet av de 28 årene siden starten hadde det blitt tilbakebetalt tilsammen 201 100.- kroner til de handlende.

Flott hvis andre har opplysninger, minner eller bilder fra alle epoker. I 2011 fyller butikken 90 år!

Herland Mølle - Litt historie

I Vestfold Fylkesleksikon om det norske næringsliv står litt om opprinnelsen til Herland Mølle. Herredskasserer G.Otterstad skriver i 1949 ikke noe om når de to Herlandmøllene blei etablert, men grunnlaget for dagens mølle blei lagt i 1890 slik jeg forstår det:

Til å begynne med var der to møller med om lag 50 meters avstand, tilhørende hver sin Herland gård og selvsagt med stor konkurranse seg i mellom. I 1890 ble begge møllene slått sammen under en eier og drevet en kort tid..

Siden ble møllen nedlagt, men sagen drevet med kraft fra møllens vannhjul.

Karl Strøm, med tlf.nr. 60 i Svarstad, overtok så mølla i 1913. Han moderniserte og investerte endel i bedriften, og dreiv fram til 1920 i eksisterende bygninger. Da blei begge møllene revet og en ny blei bygd på tomta til mølla nedstrøms. Det nye bygget var i tre etasjer med grunnflate på 13,5 ganger 9,5 meter og først i 1944 kom det en utvidelse, da ytterligere 10 ganger 9,5 meter i full høyde blei bygd.

Ottersen skriver om mølledriften på slutten av 40-tallet:

Møllen er spesielt beregnet for leiemaling, men der males også en del handelsmaling og da særlig mais og bygg som fôrmjøl i normale tider. Under krigen malte den mellom 3 og 5 hundre tonn årlig som handelsmaling. Møllens normale kapasitet er omlag 5 tonn pr. dag med 4 manns betjening.

Herland Mølle eksisterer den dag i dag og er nå en del av kjeden Norgesfôr. Det er fremdeles familien Strøm som leder driften ved barnebarnet til Karl, Alf Strøm.

Breivann - Svartvann - Langevann i Vindfjellområdet

Breivann – Svartvann – Langevann i Vindfjellområdet

Sida jeg har hytte ved Breivann, så legger jeg ved noen bilder fra badeplassen til noen av hytteeierne. Jeg ser at det skal bare være omtale av vann og innsjøer i Larvik kommune, men jeg tar sjansen på et kjent vann fra Lardal. Kanskje burde sona omfatte Larviksdistriktet. Dette innlegget er kopiert over til sona Lardal.

[Bilde 1221750 finnes ikke eller har blitt slettet]

bilde 1207673!

Breivann, Svartvann og Langevann er egentlig samme vann, og utløpet er i en oppmurt demning i nordenden av vannet. Det går mange små bekker inn i vanna, men ingen elv. Mange i Larviksdistriktet er tålelig godt kjent i området. Vindfjelløpet starta ved Vindfjellhytta, som den gangen hørte til LOT, og gikk til Larvik i starten. Så kom regnværet om vinteren og med det nye løyper i Vindfjellområdet ikke langt fra vanna. Et hyttefelt kom i slutten av 60-åra eller helt i starten av 70-åra på sørsida av Breivann. Den aller første som hadde egen hytte i området som jeg kjenner til, var Albert Bøe (Lille-Albert) Hytta lå ved Heklingkolltjønn og hadde ikke vei dit. Nå er store deler av vanna omkransa av nye hyttefelt. Øksenholt fra Larvik var kanskje den første som hadde hytte i Treschow sitt hyttefelt. Skiløypa fra Vindfjellhytta har også gått over Breivann og dels Langevann før den snudde mot Viddaseter. Bakken ned fra Viddaseter var ikke bare grei å kjøre på ski, men nå er det bilvei der.

Larvik og Lardal jeger og fiskerforening har tatt opp mye tryte i store ruser og satt ut ørret, slik at det går å få fisk i vanna. Vanna er av typen myrvannsjø med lite vegetasjon langs strendene. Noen steder er det torvmatter som gjør at vanna langsomt gror igjen, men det blir ikke i vår tid. Vannet er omgitt av mye granskog og endel furu på knausene. Det gir som vanlig oppløst humus gir gulbrun farge, og vannet er surt. I alle fall under hytta er det den rosa steinarten rombeporfyr, som blir knust til pukk og grus i et pukkverk på veien opp fra Steinsholt. Vannkvaliteten er god. Det har vært kalka av jeger- og fiskeforeningene. Hvordan den hygieniske kvaliteten for bading og som drikkevann er, er mer usikkert. Det er mye elg som legger igjen ekskrementer, og ei viss avrenning fra hyttene kan en ikke se bort fra. I de nye hytteområda er det påbud om tett tank for avløp.

Det er ikke reint lite elg rundt vanna. Ei vannplante kalt gople er god mat for elgen. Vi kjenner navnet fra Gopledal nær Farris. I mange år så jeg elg på veien opp til hytta nesten hver gang jeg kjørte der, også elgkalver. Det er hare å se, og orrfuglen spiller først ute på Breivann og så oppi trærne i hyttefeltet sør for Breivann. Da er vi i starten av mai. Med litt kaldt vær om natta, så er det skiføre helt til starten av mai, med klister sjølsagt.

Jeg fant ei lenke til et postkort fra Vindfjellhytta i 1961, litt unna Breivann riktignok, men tidstypisk nok.
Vindfjellhytta 1961

Styrvoll kirke

Styrvoll kirke 2

Trolig bygget mellom 1150 – 1200.
Feiret 880-årsjubileum i 1975.
Langkirke bygget av stein og tre i rundbuet stil.
Altertavle fra ca. 1655. Trolig samme kunstner som i Svarstad kirke.
Orgelet er fra 1925 og er levert av Jørgensens orgelfabrikk.

Egen erfaring fra kirken:
En koselig hvit kirke. Kort vei fra inngang til altertavle. Meget trang.

Legger ved egne bilder fra 5. sept. 2009.

c.

Inngang

Styrvoll kirke 1

Styrvoll kirke på denne dag!

Alterring og altertavle

Gravmerke fra 1826

Støpte gravmerker

Oldingane i Lågen.

De fleste som kjenner Lågen tar kanskje elvemuslingen som en selvfølge, siden det er mange skall å finne langs bredden. Men arten (Margaritifera margaritifera) er regna som sårbar i rødlista. I Europeisk sammenheng er elvemuslingen utrydningstrua, og Norge har antagelig rundt halvparten av all musling i Europa! Det betyr at vi har et spesielt ansvar for å trygge våre bestander, selv om elva vår er en av dem som fremdeles har mye musling – anslagsvis 19 millioner individer i hele vassdraget! I Lardal er det ikke unge muslinger lenger, så selvom tallet virker enormt, bør vi ha arten i tanken i forvaltninga av elva.

Larvene til elvemuslingen lever som parasitter i gjellene på laks og ørret, men utgjør neppe et stort problem for fisken, siden det var langt fler av begge arter i elva før. Mange larver på en fisk kan svekke den, men på den annen side er det mye som tyder på at muslingen er en viktig art for laksen. Det er mange faktorer som spiller inn, men når muslingene sliter med formeringa kan det bl.a. skyldes for lav vannstand om sommeren (noe også fisken sliter med forøvrig), surt vann, forurensing mm. Kanskje er det også et problem at sportfiskerne nå for tida gjerne vader, uten tanke på at de tråkker i stykker dyr som bidrar positivt til livet i elva. Det hjelper ikke at bare én av 100 000 000 larver overlever, at de først blir kjønnsmodene i en alder på 15-20 år. Fascinerende nok kan en elvemusling bli minst 200 år gammel! Finner du et stort skall, og har god tålmodighet er det bare å finne fram ei lupe å sette igang og telle årringer.. Selv har jeg gitt opp på etter å ha kommet til 90 år på én.

Som det synes på bildet har muslingene ekte perlemor, og tidligere blei mange tatt i jakt på perler. Den er nå freda! I barndommen i Larvik, må jeg innrømme at jeg var på skattejakt selv, men det er svært langt mellom muslinger som inneholder perler, og av de igjen er det bare noen få som er store nok til å kunne brukes. Selv har jeg aldri sett en, men det blei finni en virkelig flott en i Kvelde under en tørkesommer på 50-tallet(?), og det var vanlig med perlefiske tidligere. Ikke så rart når verdien av en god perle tilsvarte 2-3 kuer!

En liten historie fra 1940

Jeg besøkte en av bygdas godt voksne i dag, og fikk i tillegg til en hyggelig prat høre en historie fra sommeren 1940. Familien hadde nettopp flytta inn i nybygd hus da tyskerne hærtok Norge, og deres første overnattingsgjest var en tysker. En kveld kom det en sliten mann og banka på døra, og de slapp han inn. Først trodde de det var en engelskmann, men selv om de ikke hadde noe felles språk skjønte de etterhvert at han var tysk, og at han trengte et sted å sove. Selv om det er mange år siden, og historiefortelleren bare var 11 år gammel, husker han det tydelig den dag i dag.

Først blei fremmedkaren budt kveldsmat, men han signaliserte snart at han ville sove. De tenkte det måtte være trygt å gi husrom til en tysker og bød han benken. Morgenen etter fikk han frokost og ved hjelp av en i bygda som kunne litt tysk, forstod de at han var desertør fra den tyske arméen! De slapp heldigvis å ta stilling til om de kunne huse en desertør, siden han ville videre etter å ha brukt doen. Han var svært takknemlig og tok hver og en i hånda, inkludert guttungen.

Fru Luna

Nå er månen tung og hvit
lyser opp blant trærne
Ingen galskap kommer hit
skogen vet å verne
den som går i måneskinn
med et lyst og åpent sinn.

Sjur Gabriel

Ulv i distriktet.

ØP skriver i kveld at et elgkadaver ved Sporevann i nabobygda Siljan er tatt av ulv. Det betyr antagelig i praksis at vi har ulv i Lardal også, dersom den fremdeles holder seg i området og beveger seg like mye som studier tyder på at enslige dyr vanligvis gjør. På den annen side kan den nå befinne seg langt unna vår kommune.

Hva mener du om dette? Er det positivt, eller negativt? Noen vil hevde at det er en katastrofe, mens andre synes det er bra at alle ledd i næringskjeden er tilstede. Hva betyr det for bygda om det viser seg at en ulv oppholder seg i våre trakter?

"Fellesfjøset" på Moen.

Styrvoll Landbruksdrift driver samdriftsfjøset på Steinsholt i Lardal. Eierne Bergljot Styrvold, Bjørnar Steinsholt, Jens Tjentland og Tor Anton Stensholt bygde nytt på Moen i 2005, og drifta kom i gang helt på tampen av året. Rundt 1500 kvm. under tak huser for tida 160 dyr av rasen NRF.

Tallet varierer ettersom nye kalver blir født og eldre kyr går ut av produksjon. Den yngste er bare et døgn gammel, men har ikke blitt akseptert av mora. Den har derfor fått sin egen lille bås, og må fôres opp med flaske.

Dyra har god plass og kan stort sett bevege seg som de vil i fjøset. De bestemmer selv når de vil ha kraftfôr, eller når de oppsøker melkemaskinen. I tillegg har de egen Spa-avdeling med en populær, motorisert børste dersom de klør, eller bare vil ha litt massasje.

Alle har elektroniske brikker rundt halsen som overvåker hva hver enkelt ku gjør. Har f.eks. 0446 allerede spist sin kvote av økologisk kraftfôr for dagen kommer hun rett og slett ikke inn i fôringsboksen, og mengden hver enkelt får kan styres via datamaskinen på kontoret. Når silo blir servert samles de fleste i den delen av rommet, men har kua ikke blitt melka på en stund må den gjennom melkemaskinen før grinda til silofôret åpnes, mens de som allerede har tømt juret kan velge en snarvei. Her hender det at noen prøver å snike i køen ved å presse seg tett inntil en søster med adgang før grinda stenges. Kyr er ikke så dumme som noen skal ha det til!

Planen for samdriftsfjøset har hele tida vært å drive etter økologiske prinsipper slik Debios definerer det, og nå nærmer de seg målet. En av faktorene er det som dreier seg om de fysiske forholda, som areal, fri tilgang på utendørsarealer ol., men det er allerede på plass. Nå gjenstår en karensperiode etter at alt fôr er godkjent, før de kan levere økologisk melk fra 1.mars, og fra september blir også kjøttet godkjent, slik at hele drifta defineres som økologisk. Bergljot Styrvold og deltidsansatt Marikken Røsholt avslutter dagens skift med å flytte noen av de unge kalvene over til neste avdeling uten at det fører til særlig mange sprell. Atmosfæren i hele fjøset preges av at dyra tar livet med ro, og det er kanskje ikke så rart når de stort sett styrer hverdagen selv, og passes av positive folk som veit hva de gjør og utstråler trygghet.

Et Landhandleri

Mange av Lardals bedrifter vil etterhvert få en presentasjon (helt gratis) her i sonen. I dag skal det dreie seg om Steinsholt Marked – Et Landhandleri.

Like nord for rundkjøringa der rv40 og rv32 møtes på Steinsholt finner man et landhandleri. Her byr Wenche og Kenneth på det meste man trenger og litt til. Utvalget er stort og butikken har også noen spesialiteter som bør friste mange. Blant annet smører de fantastiske og utradisjonelle baguetter, men du får den vanlige med skinke og ost også, varme pølser, kaffe, hjemmebakte kaker (helt sant!), rosinboller osv. frister. Nystekte brød og bakevarer fra Flatin Bakeri kommer velduftende inn døra når de åpner kl. 8 på hverdager. Ikke bare lokalbefolkninga, men folk på vei til skiturer, fiske, eller bare på gjennomreise finner det de trenger her. Noen kommer også for å handle klær, fiskeutstyr, sagkjedeolje, blomster, spylervæske og mye annet. Har du ikke smakt speka og røyka elghjerte, finner du det sammen med gode og billige spekepølser. I sesongen får du også lokale grønnsaker til uslåelig pris og kvalitet, og vår og sommer finner du det meste til hagen inkludert et bra utvalg av planter. De basisvarene en husholdning trenger får du selvfølgelig hele året.

Stopp innom selv en dag, og se om ikke landhandleriet har noe som frister deg ;-)

Tlf. Steinsholt Marked:
33 12 84 20

Åpningstider:

Hverdager. 8-18
Lørdager 9-14
Søndager 12-17