Velkommen til LARDAL

Solformørkelse 2015

I klare høstnetter langt inn på skogen ser du melkeveien som et slør, et bakgrunnsteppe for de kjente stjernene, og det er lett å komme i tanker om hvor ekstremt liten kloden vår er.

På en god vårdag er Jorda stor og de tynne skyene svever høyere enn fjell. Man er helt og fullt tilstede på bakken, gleder seg over fuglesang og ørsmå spirer i jorda, og ofrer ikke en tanke på astronomi. Men i dag var månen en tur forbi. Da det skumret og jeg bare så en solsigd gjennom skydekket, samtidig som meiser og finker ble avløst av svarttrostens kveldsstrofer noen minutter, fikk jeg samme tredimensjonale forståelse av vår bittelitenhet som under stjernedryss. Både kloden og hver og en av oss er like uforståelig små i galaksen vår som elektronene i atomene er i en menneskekropp.

Lardal i framtida

Det er ikke mer enn et drøyt halvår igjen før vi skal gå til urnene og stemme, og i år blir det et helt spesielt valg for folk i mange små kommuner. Fra statlig hold legger Kommunereformen et sterkt press på oss i Lardal også, men det er ulike meninger om hvordan vi skal forholde oss til det.

I perioden siden siste valg har kommunestyret gjort en del vedtak som har stor betydning for retningen videre, og det har begrenset Lardals muligheter. Kort fortalt har det politiske flertallet først vedtatt å bli en del av et samarbeidsprosjekt mellom innlandskommunene i Vestfold, for deretter å bryte tvert med hele prosjektet da det ble tydelig at det var vanskelig å reservere seg mot en form for sammenslåing i nær framtid. Det kan synes som om det var et panikkvedtak, siden det ikke ble vurdert å utrede andre konstellasjoner i indre Vestfold. Det største alternativet er nå skrinlagt og Andebu, Stokke og Sandefjord har sammen søkt om sammenslåing. Lardal forsøkte aldri å bli en del av slike mer lokale alternativer. Eller man kan tolke det som at det store flertallet allerede hadde bestemt seg for at Lardal bør slås sammen med Larvik av hensyn til naturlig tilhørighet og antagelser om at det er hva folk i bygda vil. Det kan også tolkes som at alle andre enn Høyre og Venstre ikke hadde noe bevisst forhold til hva som skal skje framover. De andre er bare med på lasset?

Høyre hadde som eneste parti nevnt Larvik spesielt i lokalvalgsprogrammet sist og har stått på for den løsningen gjennom forslag og stemmegiving, mens Venstre gjennom løfter om å kjempe for lokaldemokratiet hele tiden underveis i perioden har stemt mot endelige vedtak før valget til høsten. De andre partiene ser ut til å være mer forvirret enn godt er.

Nå har Lardal i tillegg fått et nytt alternativ ved valget 2015. Lardal Tverrpolitiske Liste stiller og satser på hovedsaken at Lardal kan bestå som egen kommune. Så langt er det ikke mye informasjon å finne om LTL for oss som ikke bruker Facebook, men at det er en tydelig reaksjon på at mange ikke liker den måten det sittende kommunestyret har håndtert framtidsutfordringene til bygda vår på er jo helt klart.

Min oppfordring er at velgerne tenker nøye gjennom hva de vil for Lardal, og ser på helheten gjennom valgkampen som kommer. Uansett hvilken politiske grunnholdning man har bør man sjekke hva de ulike partiene faktisk tilbyr gjennom programmene som dukker opp utover våren. Les selv, orienter deg og ta et aktivt standpunkt til retningen Lardal og oss som bor her skal orientere etter i neste periode.

(Jeg er medlem i Venstre, men har skrevet dette som innbygger i Lardal. Sonen er ikke partipolitisk. Alle innlegg og vinklinger er velkomne!)

Spor

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Det er flott sporsnø i Lardal i disse dager. Nede i dalen er det bare noen få centimeter løs snø på frossen mark. Man ser lett hvor mus, rådyr, rev og naboenes katter har ferdes rundt husa i vinternettene. Litt oppe i høyden er det skiføre, og den gamle snøen er hard nok til å bære de store rovdyra også. Normalt er det bare gaupe man kan se spor etter i Lardal. Selv om det med javne mellomrom dukker opp en streifende ulv på vinteren her, er det mer krevende å finne spor etter den.

Med tanke på at det ble fotografert ulv på utlagt åte like ved en gård for noen uker siden, og at en ulvetispe ble skutt under lisensjakt sør i Siljan på tirsdag, har jeg vært ekstra oppmerksom de siste dagene. I går trodde jeg en liten stund at jeg hadde funnet et ferskt spor etter ulv.

Etter nærmere sjekk av området og sporene videre viste det seg at tre gauper har gått sammen sørover. Det viste seg også hva de var på jakt etter.

Om min tippoldefar Kjell Hansen Lofstad (1853 - 1934) fra Hellingsrud

At det var små kår også i Vestfold midt på 1800 tallet er et uomtvistelig faktum. Om ikke i samme omfang som i de karrige dalene så var det mange som bestemte seg for å legge ferden mot vest over havet også fra dette fylket. Min tippoldefar valgte selv å ”utvandre”, men for ham gikk ikke turen lenger enn til Undrumsdal.

Tippoldemor og tippoldefar på Lofstad i Undrumsdal. Det var små kår.

Les mer…

Godt nytt år fra Lardal

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Noen inntrykk fra året 2014:

Bildeserie med 42 bilder — bla ved å trykke på pilene

Årets julebordsesong på Gavelstad Gjestegård

Heldigvis valgte ekteparet Netskar også i år å videreføre den svært trivelige tradisjonen med å ha familiejulebord på søndagene før jul. For oss som gjennom mange år har tatt del i julebordene og også i luncharrangementene både til påske og syttende mai, er det nærmest ”et must” å komme seg til Svarstad for en matbit ved midtvinter.

Nissens besøk var som alltid et høydepunkt for mange spente små.

Les mer…

Vindfjellhytta / Vindfjelltunet

Vindfjellhytta var et begrep ikke bare i vår familie, men jeg våger å påstå hos utrolig mange i Larviksområdet. Spesielt vinteren med snø og flotte løyper innover i “urskogen”, ga fantastiske opplevelser for store og små. Vi trengte ikke Alpe-ferier eller turer til Afghanistan for å få spent på oss treskiene påført de underligste former for skismøring. Og målene for dagens utflukt kunne være så mange. Vindfjelltoppen var en utfordring i seg selv, men kanskje Breivann kunne holde for mange. Også småturer rundt i skogen nær Vindfjellhytta ble satt pris på.
Husker fortsatt ryggsekkene med leskende kakao og påsmurt niste, og var vi heldige, hadde mor spandert på oss en svær Jaffa-appelsin (husker de de enormt tykt skall !)
Mange lot seg friste til bare å nyte en solfylt senvinterdag i solveggen ved Hytta, men det medbrakte ble satt til livs.

Likeledes var det om sommeren, og minste en søndag ble tilbrakt i området ved Vindfjellhytta. Høsten, med all sin “bærutgivelse”, fylte området med optimistiske familier i alle aldre, oppakket med bærplukkere og spann, i håp om å redde vinterens forråd fra naturens sunne spiskammers.
Selv et oppfriskende bad har jeg fortatt i “dammen” rett ved sydveggen på Vindfjellhytta.
Legger ved et “moderne” bilde fra et flyfotopostkort over Vindfjelltunet utgitt av Sør-Foto AS.

Neste bilde er fra 1961. Kanskje er det bærsesongen som har lokket folket til skogs denne dagen? Herlig å se et ekte “bruksbilde” fra en som ikke hadde glemt kameraet sitt hjemme i gangen, slik jeg stort sett gjorde.

Vindfjellhytta ca. 1961. Bilde utlånt av J. T. Moholt. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Vindfjellhytta var jo stedet vi bare måtte besøke på våre sjeldne søndagsturer, sommer som vinter. Kanskje vanket det middag inne og kaffe eller brus attpå, men vel så ofte ble mors medbrakt niste fortært ved et sammenleggbart campingbord eller om det var tørt og fint, på familiens turpledd. Fotografiapparatet hadde som oftest blitt leggende igjen hjemme i gangen, da vi dro. – Derfor må leserne nøye seg med et lånt bilde. Familien Gutterød ute på tur, med sin 1952 modell Ford Customline V-8.

Utlån Tor Bjørvik. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Ofte etter endt langtur, med mine alltid bakglatte treski, var det en velsignelse å kunne se turens sluttmål i sikte. Det hele skulle jo avsluttes med det herlig måltid middag i spisesalen inne på Vindfjellhytta. Kan ikke huske annet enn at valget alltid endte opp med kjøttkaker. Kanskje var betjeningen tom for alt annet eller kanskje var dette det billigste alternativet, men det kan jo være det samme. Sulten overskygget det meste på den tiden av turen.
Kom du inn her på de største utfartsdagene, som i påskeferien, kunne det være lang kø fram til serveringsdisken, og periodevis nærmest umulig å få bord. – Både piperøyk og sigarettrøyken lå tykt oppunder taket. Verden var en smule annerledes den gang.

Vindfjellhyttas spisesal. Jan Einar Bredal fotosamling.

Selv om jeg ikke kan si at jeg var av de som benyttet stedets peisestue særlig hyppig, var det anledninger som førte oss hit også. Innredningen var som ellers på hytta, av den enkle men solide sorten og i typisk hyttestil. Peisen knitret ofte mot oss med sin gode varme, når vi stivfrosne og slitne stakk nedom her.
Det rådet en viss trygghet over oss her inne på Vindfjellhytta, når vi nå nærmet oss slutten på dagens utflukt.

Vindfjellhytta, interiøret i peisestua. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Sola snur - God Jul

Det er vintersolverv, og selv om det knapt er merkbart de første ukene går det mot lysere tider.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Riktig god jul til alle i Lardal, de som føler for Lardal og de som ennå ikke har oppdaget perlen nordvest i Vestfold.

Lav sol

Etter en lang periode med grått og ensformig vær letnet det i går. I dag har det vært en perfekt soldag de få timene det varer på denne årstida. Sørover fra Smukkestad rett før klokka tre:

Splitter Pine - revy 2014

Styrvoll Ungdomslag er driftige, og byr på god underholdning gang på gang. Her kan du se opptak fra revyen Splitter Pine:

Minutt for minutt gjennom Lardal - Direkte nå!

De har akkurat passert kommunegrensa nå klokka 13.50 – NRK-Telemark

Hem skole

Omtrent 2 km nord for Brufoss på Lågendalsveiens vestside lå en gang Hem Skole. Den er for lengst nedlagt og blir/ble benyttet til næringslivvirksomhet senere.
Bildet mitt er fra før 1937, da postkortet ble sendt, og altså lenge før det her ble en “fabrikk” som sydde fortelt til campingvogner. Bildet viser altså skolen på 30-tallet.
Er det bildet som “lyver”, eller er det utedassene som vi ser dørene til helt til venstre på fotografiet?
Om det var her skolen lå da bygda fikk fast skole fra 1860 (?), vet jeg ikke.

Bildet er hentet fra Jan Einar Bredal samling.

Schjerven

Med følgende lille påtrykte informasjon Laagendalen ved Schjerven, kommer her et bilde fra de nedre Skjerven gårdene. Siden jeg ikke er kjent her og heller ikke har noen bygdebok for Lardal for hånden, lar jeg bildet tale for seg selv.
Håper det finnes lesere som kan bidra med mer informasjon om stedet og gårdene.

Fra Jan Einar Bredal fotosamling

Lindsverkseteren innfrir til fulle

Onsdag 8. oktober 2014 åpnet TOT sin nyeste ubetjente hytte. Nemlig den såkalte ”Hoggerstua”, eller bedre kjent som Lindsverkseteren i Lardal kommune. Vi la lørdag 11. oktober, til tross for et skikkelig ruskevær, ut på en ”ekspedisjon” fra Merkedammen for å besøke herligheten.

Lindsverkseter en høstdag.

Les mer…

Dagens drypp

Ukjent fotograf: Siljan historielag

Det var ikke bare enkelt å finne utkomme i bygdene for hundre år siden, fler og fler sleit med å forsørge familien, og hadde sett seg lei på eldgamle avtaler og dårlig betaling for innsatsen de var forpliktet til hos firmaet Treschow. Fagorganisering i skogbruket kan sies å ha startet her i Lardal, da 72 personer møtte fram i Kroken den første september 1910.

En drøy uke tidligere hadde Varden en notis der det kom fram at skogarbeidere fra flere bygdelag hadde gjort en “ærbødig henvendelse om bedring av arbeidsvilkårene”.

Godseier Treschows skogsarbeidere i bygderne Slemdal, Eidanger, Lardal og Brunlanes har i senere tid optat et arbeide for at faa forbedret sine snaue lønninger.

Den nye forstmester Hans Haug var ikke klar for dette, og endte med å møte kravene med å gjeninnføre straffetiltak for feilhogst og skader som bare hadde vært sovende regler en god tid. Det provoserte, og det var i Lardal det første møtet ble holdt, der folk ble enige om å risikere egen inntekt og nekte å arbeide uten en løsning på konflikten. Det var kimen som skulle til for at rundt 100 fler møtte på møtet i Siljan 7/9, og det som skulle bli kjent som “den første Siljankonflikten”. Men det var ikke bare Slemdølene og folk i Lardal dette angikk. Allerede tre dager etter reagerte skogarbeiderne sør i Treschows område. På Løvaas i Kvelde samlet 70 arbeidere fra Halle, Oklungen, Kjose og Farrisbygda seg:

For at danne Forening til Ivaretagelse av Skogarbeidernes Interesser.

Mer om saken kommer seinere. Dagens drypp avsluttes med en uttalelse fra Fritz Michael Treschow om folket i Lardal:

Lardølingene er en stolt slekt, som elsker sin bygd, en prima slekt forresten, men hardføre og stride. Det hadde også vist seg ved arbeiderurolighetene høsten 1910, da de var blandt de vanskeligste.

Kilde: Fra sluring til Biff. Siljan historielag 2010

Høsttanker

Foto: Sjur G. Hasselgård

Min favoritt blant årstidene varsles på mange vis. Kalenderen sier litt om hva man har i vente, men fra år til år varierer det mye. Det hender jeg tenker på primstaver, merkedager og klimahistorie når årstidene ikke følger mønsteret. Hva tenkte de den gang det stod skåret inn i tre at i dag skal slåtten starte og det hadde regnet tre dager i strekk? Og det til tross for at været ved xxxx-messe varslet fine forhold. Hvor opptatt var de av det symbolske? I praksis tilpasset de seg selvfølgelig været for å få best mulig utbytte av årets avling. Kanskje så de bare merkedagene som vi ser statistikk over gjennomsnittlig start for tresking i dag.

I norsk er det sammenheng mellom navnet på årstida og innhøsting av sommerens grøde/høst. Høna, eller egget språklig sett? Er det slik i andre språk? Slik kan man fortsette å gruble over språk, uten å ha peiling, når høstens første gåsetrekk høres nord i dalen. Den eneste peilingen man trenger da er lett tilgjengelig ved å lytte. Først med det ene øret, og så snu det andre til. Etter denne krysspeilingen vet jeg omtrent hvor jeg skal rette kikkerten jeg har hentet fra knaggen rett innenfor utgangsdøra. Jeg springer alltid ivrig ut og retter de små teleskopene mot himmelen når jeg hører gjess. Noen ganger flyr flokken lavt nok til at jeg ser dem tydelig, og noen ganger flyr de så høyt at det er som om de ikke har dalt en eneste høydemeter etter fjellet. Selv med kikkert er det bare en svakt synlig formasjon i motlys der oppe, men jeg hører dem!

Jeg skal ikke forsøke å herme lyden av et gåsetrekk, skriftlig eller muntlig. Onomatepoesien strekker ikke til, men den som har hørt hundrevis av gåsestruper fra himmelen lenge før man kan se fuglene, vet at lyden ikke kan forveksles med noe annet. Det er lyden av vår. Eller høst!
De varsler høst, selv om det er 20 grader i skyggen og nesten alle trær har grønne blader. Gjess lyver ikke. De følger sin egen primstav, mens sangsvanene som har brukt sommeren i avsidesliggende strøk langt nord kommer i etapper og blir i ukesvis på gode steder underveis. Fryser det ikke til kan de bli vinteren over i Lågen, men gjess flyr alltid videre. De stopper bare for overnatting, eller mat. Gåsa følger årstid, sangsvanen følger isforholdene.
De mindre trekkfuglene flyr lavere, og når de svermer rundt i flokker her, husker jeg hvorfor de stedene på tomta jeg har latt ugresset vokse fritt også har en funksjon. Gjennom sommeren har bier, sommerfugler osv. hatt glede av nektar og mangfold, og nå forsyner 50 bjørkefink seg av frøene på veien sørover.

Jeg gleder meg til stjernehimmelen blir så klar en måneløs høstnatt at jeg igjen kan se helt til universets ende.

Gulrøtter i Lardal

På Røsholtmoen er gulrotopptaket i gang. Det er sorten Namdal som dyrkes her. Det er en middels tidlig sort som brukes både til løssalg i butikk, og som industrigulrot.

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Bonden regner med å få opp ca. 7 tonn på målet her. I tillegg til at været, hvor mye kunstig vanning og gjødsel bonden bidrar med osv. påvirker veksten, er det også forskjeller fra teig til teig etter jordtype og lysforhold.

Litt om gulrotdyrking, og skadeinnsektet gulrotsuger:
Grønns(m)ak
Gulrotsuger

Bildeserie med 12 bilder — bla ved å trykke på pilene

Folkemøte om framtidens kommunestruktur

Lardal kommune inviterer til det første folkemøtet om Lardals framtid onsdag 10. september. Mye kan tyde på at politikerne i bygda har det unødig travelt, og at et stort oppmøte i Huldrehallen onsdag kveld vil være et signal om at vi som innbyggere forlanger å ha et ord med i laget før det er for seint! La oss mobilisere slik vi er kjent for når noe står på spill.

Se kommunens hjemmeside:
Folkemøte om framtidens kommunestruktur

Sted: Huldrehallen i Svarstad
Tid: Onsdag 10. september kl. 18.30 – kl. 20.30

• Åpning ved ordfører
• Bakgrunn for og innhold i kommunereformen v/Fylkesmann Erling Lae
• Hva mener gruppelederne i Lardal? v/partigruppelederne
• Spørsmål/meningsutveksling/debatt under ledelse av oppnevnt ordstyrer
• Avslutning v/ordfører

Sykkelvelt i Roserittet

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Horten og Omegn Cykleklubb arrangerer i disse dager Roserittet, og dagens Hvarnesrunde gikk gjennom Lardal på Østsideveien. Da rytterne nærmet seg Hvarnes på vei sørover oppsto det en situasjon bak i hovedfeltet som endte med velt for minst to. Flere ble noe forsinket, men for de to ble dagen ødelagt. En av dem kom seg etterhvert videre etter å ha byttet framhjul så det ut som, men en ble liggende igjen i grøftekanten og fikk kyndig hjelp. Vi får håpe at den unge syklisten ikke ble alvorlig skadet.

Fellesmøte om kommunesammenslåing 28. august

Ordførerne i Lardal og Larvik har invitert til et felles formannskapsmøte torsdag 28. august 09.00 – 14.00. De skal møtes i lokalene hos Høyt&Lavt i Lardal for å komme et skritt videre i prosessen mot en ev. sammenslåing av de to kommunene, og møtet er åpent for publikum.

Selv om ingen endelige vedtak om felles framtid skal fattes på torsdag er det et veldig viktig møte! I løpet av dagen avgjøres det hvordan prosessen skal gå videre. Det viktigste er kanskje tempoet, og i hvilken grad, og hvordan, innbyggerne i begge kommuner skal involveres framover.

Jeg oppfordrer de som har mulighet til å møte opp på torsdag, for å vise de med reell makt over framtida vår at folk følger med også utenom valgdagen.

Radioreportasjer fra Lardal - 1938

Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla.no inneholder mange skatter, og blant dem er to radioreportasjer fra 1938. Alf Halvor Klamoe besøkte Lardal og kom med en hovedsak om Kjerrafisket som tydelig viser at turistenes nysgjerrighet når teina tømmes var tilstede også den gang. Lytt selv!
Det er interessant å legge merke til hvordan Ole Engelstad som ble intervjuet prater nærmest uten dialekt fra manus i starten, men etterhvert løsner litt opp og frigjør seg noe fra mikrofonen.
I det andre klippet du finner lenke til under får vi innblikk i mye forskjellig fra siste halvdel av 1800-tallet gjennom 80 år gamle Lars Berg. I en mer lokal språkdrakt der, men det danske skinner gjennom enkelte ganger! Anbefales for den som interesser seg for historien i Lardal.

Kjerrafiske. Reportasje fra Kjerrafossen i Lardal

Gammelt fra Lardal. Samtale med gårdbruker Lars Berg

Svarstadsjåfører på ville veier

Det var ikke det at de var på villstrå, eller ikke visste hva de holdt på med, men veiene var fremmede og ekstreme den gang NSB-sjåførene Gunnar Smukkestad og Trygve Lie fra Svarstad vikarierte for lokale bussjåfører på Geilo ved påsketider 1958. I tillegg til å kjøre de faste rutene hadde de to også påtatt seg utkjøringen av et lass med 5 tonn mel og dyrefôr som kom med jernbanen:

Selv om våren var i anmarsj, var Kong Vinter fortsatt på plass med sin sedvanlige nattefrost. Utstyrt med en av NSBs egne lastebiler i blå og grå fargeprakt, en Austin Loadstar K2 5-tonns planbil, en sekketralle, ”muskler av stål”, og god etterkrigs arbeidsmoral, rygget sjåfør Trygve Lie med kollega Gunnar Smukkestad denne morgenen lastebilen så nære skyvedørene på godsvogna som mulig. En medbrakt lem ble anlagt mellom lasteplanet og godsvognas gulv. Med den ble det lettere å skyve en fullastet sekketralle over til lasteplanet. Hvor lang tid lossingen tok, har for lengst gått i glemmeboka, men selv med minusgrader i luften, ble det tørket mangfoldige svettedråper fra lardølingenes pannebrasker denne morgenen.

Første leveranse var hos landhandler Hellik Herleiksplass på Fagerli, deretter til kolonialforretningen til Johs. Sæthe på Bruvold. Til slutt ble det losset hos H. Aasberg landhandel i Dagali, som både hadde bensinstasjon og revefarm, og hvor eieren dertil drev Dalheim Pensjonat. Disse firmaene var forøvrig godsekspedisjoner / ekspeditører for Lågendalsruta. Gods og pakker ble kjørt til og fra disse ekspeditørene. Lågendalsrutas engelske Austin fra tidlig 50-tallet, ”F-30540”, fikk etter hvert som vårsola fikk overtaket på de sydvendte stedene, sitt svare strev med å komme seg fram på den våte, sølete og betydelig teleskadde veistrekningen.

Les mer og se bilde fra turen de to gjennomførte i fjellbygdene i Bredals innlegg i “LINF”:
Larvik i nær fortid
Mer om Lågendalsruta lokalt:
Lågendalsruta

Velomobiler på gjennomreise

Foto: Sjur G. Hasselgård

Turisttrafikken byr på overraskelser noen ganger. I dag passerte seks overbygde liggesykler i følge. De holdt en imponerende høy hastighet på flatmark og nedover! Luftmotstanden blir lav og det betyr mye i forholdet mellom energibruk og fart.

Bildeserie med 6 bilder — bla ved å trykke på pilene