Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord ørret

Godt nytt år

Det nærmer seg et nytt år. Kalenderen og sola sier så, og julefeiringen er på hell. Om noen dager har vi vendt oss til å tenke og skrive 2016.

Et riktig godt nytt år til alle!

Noen egne tilbakeblikk fra 2015 i Lardal og nær omegn:
.

Bildeserie med 77 bilder — bla ved å trykke på pilene

Under grana

Det startet med at jeg fikk flere fisk til å godta “Bjartmar” og “Superpuppan” ute i Breivann, uten at jeg fikk kroket en eneste en! Slikt er veldig frustrerende når man har dobbeltsjekket krokspissen og ikke kan skylde på annet enn egen koordinasjonsevne. Mens jeg strevde med tilslag ute på vannet så jeg stadig at en brukbar fisk var oppe rundt en gran som lente seg ut fra bredden et stykke unna. Jeg fant ut at det var mulig å kaste i en smal korridor i løvskogen der hvis jeg holdt en veldig høy baksleng fri av grusveien og var innstilt på at jeg sannsynligvis ville miste flua og fortommen. Vanskelig å si noe om størrelsen på fisken. Turen gikk først videre i en annen retning og fisket ble brukbart. Jeg fikk først en liten ørret, og gjenvant selvtilliten som fluefisker etter en perfekt timing av tilslag på en grei matfisk.

Så dabbet det av med vaking, og knottmafiaen satt inn alle ressurser for å holde fremmede utenfor sitt territorium. Myggmiddel med 20% DEET hjelper en liten stund, men knotten finner fort ut hvilke små områder du ikke fikk smurt, som øreganger, øyelokk, nesebor mm.
Likevel – som avslutning måtte jeg prøve å lure den fisken under grana. Tidligere hadde den vandret i sirkler utenfor og forsynt seg med litt av hvert, men nå var det blikkstille der. Under en bjørk like ved var en mindre fisk stadig oppe, men “min” fisk viste seg ikke. Hva vil friste en fisk som lever under en gran? Maur, så klart! En liten flyvemaur ble først kastet gjennom den lille luka i skogen, men det fungerte ikke. Etter forsiktig smyging dyppet jeg flua på overflaten under granskjørtet. De ytterste centimeterne av en halv meter loddrett 0.15 fra stangtuppen la seg i en dum bue på vannet, og jeg kunne ikke rette den ut uten å skremme. Tålmodighet, Sjur! Ett minutt, og så skjer det. Det herlige øyeblikket da du vet at du har overlistet fisken med både metode, imitasjon og gjennomføring.

En fisk på kvartkiloen gir en tilfredsstillelse av urbehovene mine på en helt annen måte enn den litt større fisken som tok tilfeldig en time tidligere. Jeg har planlagt og fullført og trenger ikke fiske mer før jeg drar hjem til Røsholt og en knottfri tilværelse.