Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord blåveis

Godt nytt år

Det nærmer seg et nytt år. Kalenderen og sola sier så, og julefeiringen er på hell. Om noen dager har vi vendt oss til å tenke og skrive 2016.

Et riktig godt nytt år til alle!

Noen egne tilbakeblikk fra 2015 i Lardal og nær omegn:
.

Bildeserie med 77 bilder — bla ved å trykke på pilene

Blåveis

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Blåveisen har sikkert dukket opp i Lardal også, men disse fant jeg noen få kilometer sørover i Larvik i dag. Det er en art som vil ha kalkrik jord, snødekke om vinteren og den er avhengig av maur for å spre frøene.

Hepatica nobilis har dunhår på stilken i startfasen, men de forsvinner etterhvert som blomsten modnes og til slutt kneler mot bakken for å levere de små nøttene til maurene.

Mange vil huske at blåveisen ble regnet som nesten fredet for noen tiår siden, men planten har i dag status som livskraftig i Norge. En amatør kan anta at det i hovedsak skyldes reduksjonen av sur nedbør. Blomstene kan plukkes fritt til privat bruk, men det er ikke tillatt å grave opp røtter for å plante i egen hage, og det gjelder også andre planter uten grunneiers tillatelse.

Det våres i dalen

Dagens tur

Turen i dag gikk til vestsida av Dalelva. Det er trivelig å se nye steder, og her har jeg aldri vært før.

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Jeg kjørte inn til Haneval og fulgte grusveien innover dalen et lite stykke.
Bikkja var veldig klar for tur og måtte minnes på regelen mot å dra i bandet noen ganger i starten. Vi fulgte veien videre oppover lia til der den krysser Tømmerdalen og gjør en høyresving like før Tosshølsletta. Dette er to navn som forteller litt om historien i området. Selv om Dalelva er en vanskelig vannvei å fløte i, har det vært nødvendig å bruke den. Et av de vanskeligste punktene var Tosshølfossen, og fra sletta går det rester av vei ned mot dalbunnen der jeg kan høre bruset er sterkest i den våryre elva.
Om Tømmerdalen skriver Tor Bjørvik i boka om fløting i Herland- og Dalelva:

Ei tømmerrenne fra Tosshølsletta og ned til Dalelva står avtegna på et kart fra 1873. Den var 130 m lang med 80 m fall. Det vil si ca. 60%. Ble sikkert brukt uten vann. Ingen spor å se.

Vi går først videre oppover. Veien er fin å gå på, men herfra er den i ferd med å gro igjen og stigningen er ganske bratt noen steder. Det er tydelig at det er en tett elgbestand her, for veien er full av lort og det er mye beiteskader. Noen steder ser man et glimt av elva langt der nede under stupbratte urer og skog, men man hører den hele tida.

I en motbakke der sola kommer tidlig til, vokser det nyperoser midt i veien. Bladene har kommet langt på vei, men har ikke åpnet seg helt ennå. Blåveis og hestehov blomstrer, og noen få hvitveis nærmer seg. I et skyggeparti vokser en oransje sopplignende sak på kråkefot.

Etter en liten pause der veien ender, vil jeg se hvor langt ned mot fossen vi kan komme ved å følge en delvis gjengrodd vei fra Tosshølsletta, så vi snur. På vei nedover den lille veien noterer jeg meg mange unge bringebærplanter, og har et øyeblikk høsten i tankene. Bruset fra fossen er kraftig der veien brått slutter ved en bratt skrent. Jeg ser en farbar lei ned hvis man har tau, men jeg våger ikke å gå ned uten. Jeg vil tro det har vært et trappe- eller stigesystem den siste biten ned tidligere. Et digert søkk i skråningen nord for oss vitner om at det kan gå ras i så bratte heng.

Før hjemtur stopper jeg ved elva lenger ned, der det flater ut ved Hanevalmoen. Her ligger det fremdeles isrester mellom trærne på ei lita øy, og minner om at det ikke er så lenge siden isløsning og bulder og brak .

Kilde: Herlandelva og Dalelva : 2 fløtningsvassdrag i Lardal i Vestfold/Tor Bjørvik/Lardal 2000

Bildeserie med 17 bilder — bla ved å trykke på pilene