Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord elg

Elg

Elgen (Alces alces) er det største dyret i våre skoger, men det er likevel sjelden man får se elg på tur i skog og mark. Den har god hørsel, og kan dreie ørene i alle retninger uavhengig av hverandre for å lokalisere lydkilder godt. Øynene er plassert på siden av hodet, så den har et stort synsfelt. Mye tyder på at elgen ser godt, men at den er lite fokusert på detaljer som ikke beveger seg i landskapet. Derfor kan du oppleve at elg ikke blir skremt selv om du står åpent til, så lenge du står stille og har vinden mot deg. Den best utviklede og viktigste sansen til elgen er luktesansen, og får den ferten av deg vil den straks søke bort.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Det er derfor ikke så rart at vanlige turgjengere, bærplukkere, fiskere osv. sjelden ser mer til elgen enn spor, lort og beiteskader. Den har sanset deg lenge før du har oppdaget den! Stort sett er elgen et helt ufarlig dyr, selv om den veier mange hundre kilo og er rask til beins. Elgkuer kan være agressive hvis du nærmer deg kalven på sommeren, men det er i trafikken elgen utgjør noen reell fare av betydning. Selv om skogens konge er sky ute i skogen har den likevel ikke særlig redsel for biler og bygninger, og det er jo nettopp fra bilen eller huset de fleste har sett elg uten at den straks legger på sprang. Det er imponerende hvor smidig og raskt disse kjempene forflytter seg, det er ikke bare effektivt, men nesten grasiøst når en elg setter opp farta!

Elg var ikke vanlig i våre trakter for 200 år siden, og i grove trekk kan vi si at bestanden har økt javnt og trutt i takt med at menneskene har tatt naturen i bruk på nye måter. Omfattende hogst og økende landbruk har f.eks. ført til bedre mattilgang, samtidig som bestanden av rovdyr er redusert. Hvor mange elg det finnes i Lardal nå er ikke godt å si, men det ble felt 76 dyr i 2013. Av en kvote på 87 blir det en fellingsgrad på drøyt 87%. Det er det beste på de siste 10 år, men fellingsprosenten påvirkes av alt fra vær og vind, til flaks og tilfeldigheter mellom enkeltår. Det er uansett en konstant ubalanse mellom det bestandsnivået forvaltningsmyndighetene anbefaler, og elgbestandens størrelse.

Kilder:
Hjorteviltregisteret
Hjorteviltportalen
M.fler

  • Snøtunge trær — Snøtunge trær
  • Elgfar — Elgfar
  • RV32 — Vinteren har festet grepet.

Dyrelivet om vinteren- på godt og vondt

Kjører man Riksvei 40 i Lardal på vinterstid, kan man ikke unngå å se de store skiltene med “stor elgfare”. Det er sikkert også mange som har sett disse store, flotte dyra tusle over veien eller på jordene rundt omkring. Desverre har noen også fått et hardt, ublidt møte med de med bilen sin.

Det myldrer av både elg og hjort, og her ser man også ofte rev, grevling, spor etter gaupa (selv om den ikke synes så ofte), og nå har også ulven besøkt dalen. Det er godt å vite det er en rik fauna rundt oss, men det er ikke alltid det går like bra med alle dyra.
Her kommer en bildeserie av en elg som tilsynelatende satt fast på et jorde i Lardal ved riksvei 40 en dag i februar, og en flokk med hjort som bor i skogen over her jeg bor. Som dere ser har noen det helt topp, mens andre desverre sliter.

Her er et bittelite glimt av dyrelivet i dalen- på godt og vondt.

Elgen som så ut som den lå og hvilte en stund i snøen på et jorde i Lardal.

Tiden gikk, og det var på tide å sjekke ut om hun var skadet, eller kun tok en pause i vintersnøen. Hun er ikke glad da mennesker nærmer seg..

Strekker hals og prøver å reise seg, men det skjer ingenting.

Kapitulerer hun..?

Eieren av jordet er også i viltnemda. Blikket viser bekymringen over dyret. Hvorfor reiser hun seg ikke?

Forsiktig begynner han å fjerne snøen rundt henne for å hjelpe.

Det vises stor omsorg og epler blir tilbudt for å gi henne mer energi, men hun reagerer ikke..

Venstre forben og høyre bakben ligger i en merkelig posisjon. Hun er tydelig skadet, og livende redd..

Desverre var denne elgen såpass skadet at hun måtte tas på stedet. Da er det godt å vite det ble forsøkt å få henne på bena så hun kunne kommet seg opp og ut i skogen igjen.

I etterkant fant man ut at hun hadde brukket ryggen. Hadde hun skadet seg i skogen, eller blitt påkjørt? Sånt er det ikke godt å vite. Det som er godt, er at det var flere som hadde reagert på denne elgen og ringt viltnemda for å ytre sin undring og bekymring. Da er det også godt å vite at folket i Lardal reagerer og tar affære. Tidligere i vinter hadde en annen elg ligget på lignende vis på et annet jorde, men da det kom folk til for å se om den var skadet, reiste den seg og tuslet avgårde.

Jeg må si det var godt å komme hjem til denne høyst levende hjorteflokken her etter opplevelsen med elgkua.

God liten tass.

Tolvtakket kronhjort.

Han har det virkelig bra ved matfatet han her.

Staselig kar.

Jovisst er det noen som sliter mer enn andre, men til syvende og sist får alle hjelp- selv om utfallet kan bli tragisk til slutt. Det er godt med dyreliv i Lardal, og det er godt å vite at de blir sett og tatt vare på.