Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord hvitveis

Godt nytt år

Det nærmer seg et nytt år. Kalenderen og sola sier så, og julefeiringen er på hell. Om noen dager har vi vendt oss til å tenke og skrive 2016.

Et riktig godt nytt år til alle!

Noen egne tilbakeblikk fra 2015 i Lardal og nær omegn:
.

Bildeserie med 77 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vårblomster

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

For en god uke siden var dalen preget av tett snøvær og vanskelige kjøreforhold, men våren tok raskt overhånd igjen og smeltevannet kommer godt med nå som naturen virkelig våkner. Hestehoven er den tidligste av plantene som blomstrer, og den hadde nok mange sett også før snøværet selv om de store mengdene kommer nå.

Hestehov kalles også Leirfivel, og det er fasongen på de store bladene som overtar etter blomstring som har gitt den navnet hestehov. Det latinske navnet viser derimot til den medinske bruken av bladene. Tussilago farfara ble tidligere brukt som hostedempende middel, og tussilago betyr hostefordrivende.
Planten har også blitt brukt til farging av tekstiler, og som tobakkserstatning. I dag er det vel mest som fargeklatt og vårtegn den verdsettes.

På de varmeste stedene har også hvitveisen begynt å blomstre, men det drøyer noen dager til før de stor teppene blir å finne. Hvitveisen blir også kalt kvitsymre, geitsymre oa. der symre henspeiler på at den varsler sommer. Anemone nemorosa er et vakkert navn på en vakker blomst som tross sitt skjøre utseende har sprengkraft nok til å presse seg gjennom lag med vissent løv og andre hindringer før den åpner seg.

  • Hvitveisknopp — Hvitveis ved Steinsholt
  • Hvitveis — Hvitveis i solhelling

Sørhelling på Steinsholt

Dagens tur

Turen i dag gikk til vestsida av Dalelva. Det er trivelig å se nye steder, og her har jeg aldri vært før.

Alle foto: Sjur G. Hasselgård

Jeg kjørte inn til Haneval og fulgte grusveien innover dalen et lite stykke.
Bikkja var veldig klar for tur og måtte minnes på regelen mot å dra i bandet noen ganger i starten. Vi fulgte veien videre oppover lia til der den krysser Tømmerdalen og gjør en høyresving like før Tosshølsletta. Dette er to navn som forteller litt om historien i området. Selv om Dalelva er en vanskelig vannvei å fløte i, har det vært nødvendig å bruke den. Et av de vanskeligste punktene var Tosshølfossen, og fra sletta går det rester av vei ned mot dalbunnen der jeg kan høre bruset er sterkest i den våryre elva.
Om Tømmerdalen skriver Tor Bjørvik i boka om fløting i Herland- og Dalelva:

Ei tømmerrenne fra Tosshølsletta og ned til Dalelva står avtegna på et kart fra 1873. Den var 130 m lang med 80 m fall. Det vil si ca. 60%. Ble sikkert brukt uten vann. Ingen spor å se.

Vi går først videre oppover. Veien er fin å gå på, men herfra er den i ferd med å gro igjen og stigningen er ganske bratt noen steder. Det er tydelig at det er en tett elgbestand her, for veien er full av lort og det er mye beiteskader. Noen steder ser man et glimt av elva langt der nede under stupbratte urer og skog, men man hører den hele tida.

I en motbakke der sola kommer tidlig til, vokser det nyperoser midt i veien. Bladene har kommet langt på vei, men har ikke åpnet seg helt ennå. Blåveis og hestehov blomstrer, og noen få hvitveis nærmer seg. I et skyggeparti vokser en oransje sopplignende sak på kråkefot.

Etter en liten pause der veien ender, vil jeg se hvor langt ned mot fossen vi kan komme ved å følge en delvis gjengrodd vei fra Tosshølsletta, så vi snur. På vei nedover den lille veien noterer jeg meg mange unge bringebærplanter, og har et øyeblikk høsten i tankene. Bruset fra fossen er kraftig der veien brått slutter ved en bratt skrent. Jeg ser en farbar lei ned hvis man har tau, men jeg våger ikke å gå ned uten. Jeg vil tro det har vært et trappe- eller stigesystem den siste biten ned tidligere. Et digert søkk i skråningen nord for oss vitner om at det kan gå ras i så bratte heng.

Før hjemtur stopper jeg ved elva lenger ned, der det flater ut ved Hanevalmoen. Her ligger det fremdeles isrester mellom trærne på ei lita øy, og minner om at det ikke er så lenge siden isløsning og bulder og brak .

Kilde: Herlandelva og Dalelva : 2 fløtningsvassdrag i Lardal i Vestfold/Tor Bjørvik/Lardal 2000

Bildeserie med 17 bilder — bla ved å trykke på pilene

I ei sørhelling ved Steinsholt hadde hvitveisen slått ut i full blomst.

Våren tar sjumilssteg!

Lardalvåren kommer med stormskritt i disse dager selv om vi skriver mars måned fremdeles. Mange planter, trekkfugler og insekter vil få en tøff tid når frosten igjen besøker oss, men nå kan vi nyte rene sommertemperaturer og glede oss over å se naturen våkne.
Jeg vet ikke når hvitveisen kommer til vanlig, men i dag så jeg de første i en solrik helling på østsida.