Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord lågendalsruta

Svarstadsjåfører på ville veier

Det var ikke det at de var på villstrå, eller ikke visste hva de holdt på med, men veiene var fremmede og ekstreme den gang NSB-sjåførene Gunnar Smukkestad og Trygve Lie fra Svarstad vikarierte for lokale bussjåfører på Geilo ved påsketider 1958. I tillegg til å kjøre de faste rutene hadde de to også påtatt seg utkjøringen av et lass med 5 tonn mel og dyrefôr som kom med jernbanen:

Selv om våren var i anmarsj, var Kong Vinter fortsatt på plass med sin sedvanlige nattefrost. Utstyrt med en av NSBs egne lastebiler i blå og grå fargeprakt, en Austin Loadstar K2 5-tonns planbil, en sekketralle, ”muskler av stål”, og god etterkrigs arbeidsmoral, rygget sjåfør Trygve Lie med kollega Gunnar Smukkestad denne morgenen lastebilen så nære skyvedørene på godsvogna som mulig. En medbrakt lem ble anlagt mellom lasteplanet og godsvognas gulv. Med den ble det lettere å skyve en fullastet sekketralle over til lasteplanet. Hvor lang tid lossingen tok, har for lengst gått i glemmeboka, men selv med minusgrader i luften, ble det tørket mangfoldige svettedråper fra lardølingenes pannebrasker denne morgenen.

Første leveranse var hos landhandler Hellik Herleiksplass på Fagerli, deretter til kolonialforretningen til Johs. Sæthe på Bruvold. Til slutt ble det losset hos H. Aasberg landhandel i Dagali, som både hadde bensinstasjon og revefarm, og hvor eieren dertil drev Dalheim Pensjonat. Disse firmaene var forøvrig godsekspedisjoner / ekspeditører for Lågendalsruta. Gods og pakker ble kjørt til og fra disse ekspeditørene. Lågendalsrutas engelske Austin fra tidlig 50-tallet, ”F-30540”, fikk etter hvert som vårsola fikk overtaket på de sydvendte stedene, sitt svare strev med å komme seg fram på den våte, sølete og betydelig teleskadde veistrekningen.

Les mer og se bilde fra turen de to gjennomførte i fjellbygdene i Bredals innlegg i “LINF”:
Larvik i nær fortid
Mer om Lågendalsruta lokalt:
Lågendalsruta

Skofabrikken ØRNEN a/s

På slutten av 1950-tallet og muligens noen få år inn på 60-tallet, drev Skofabrikken Ørnen i Larvik sitt NOTLERI i Svarstad. Arbeiderne her, trolig mest damer, sydde klar overlæret til sko som skulle ferdigproduseres på fabrikken på Torstrand i Larvik.
Skinnet hadde helt sikkert blitt transportert opp dalen, hvor det ble sydd sammen til skoenes overlær. Ferdige produkter ble så fraktet ned til Larvik, hvor overlæret skulle syes sammen med såler etc.. Dette skjedde ennå mens kuene fritt gikk “midt” i Lågendalsveien på sin vandring etter godt beite.
Dessverre har jeg ikke fotografier av stedet disse notlerskene holdt til, ei heller vet jeg den nøyaktige lokasjonen til stedet. Kanskje lever det fortsatt folk som kan komme med utfyllende opplysninger.
Et spennende og forlengst avsluttet kapittel i næringsvirksomhetskjeden i Lardal.

Lågendalsruta

Lågendalsruta startet ikke med full drift før 15.juni 1926, men i desember året før sto de fire første rutebilene klare i Svarstad der garasje ble oppført og kontorlokaler leid.Ingeniør Gunnar Kavli ble rutas første driftsbestyrer.

Larvik og Oplands Automobilselskap hadde allerede trafikkert strekningen Svarstad – Larvik siden 1914, men med åpen bil. I retning Kongsberg fantes det bare en sommerrute med plass til 8 passasjerer, så det var et stort behov for bedre kommunikasjon. Det hadde vært planer om jernbane i Lågendalen, men myndighetene hadde ikke funnet lønnsomhet i prosjektet, og det endte med at det ble Statsbanene, ikke Vegdirektoratet, som skulle stå for driften av en ny rute mellom Kongsberg og Larvik. Med de Tyske, innelukkede FWD-vognene ble det langt mer komfortabelt, men problemene sto i kø spesielt vinterstid. Vinteren 1927 var det snøstorm, og en rapport forteller:

..snedybden var paa sine steder over en meter efter at hestebrøitningen var gaat… siden sneveiret begyndte har al privat biltrafikk staatt stille, selv inden Larvik bys grenser.. snebrøitning er utvilsomt et felt med plass for mange forbedringer endnu..

I år er det 75 års jubileum, og fremdeles er det aktivitet også i verkstedet. Her utføres vedlikehold og reparasjoner av moderne materiell, side om side med minner om tidligere epoker. Godt utstyr som vedlikeholdes varer, og det er flott å se at ikke alle bedrifter moderniserer alt. Jeg kommer tilbake med mye mer om ruta i kommentarer etterhvert, og forhåpentligvis har andre historier, bilder mm. å komme med?