Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord margaritiferamargaritifera

Perlemuslingene i Lardal

Det er langt mellom perlene i elvemuslingene i Lågen, men arten Margaritifera margaritifera danner ekte perlemor og enkelte muslinger inneholder perler som har kapslet inn et fremmedlegeme. Det er spennende, men først og fremst er muslingene en viktig nøkkelart for både laksefiskene og annet liv i elva.

Foto: Sjur G. Hasselgård

Den første loven om perlefiske kom i 1691 og gjorde fangsten til et privilegium for dronningen. Det ble i tillegg til eiendomsforholdet satt strenge grenser:

Loven satte strenge grenser for når og hvordan perlefisket skulle drives. Det var bare en kort periode (et par dager) rundt St. Hans at det var tillatt å fiske perler. På grunt vann brukte man en slags knipetang av tre. På dypere vann brukte man en hov. Men siden bare de færreste muslingene inneholdt perler, måtte man fiske opp ganske mange skjell. Etterhvert ble muslingbestanden i elvene sterkt redusert. Enkelte steder ble den utryddet. Dette bekymret myndighetene.

Myndighetene er bekymret 300 år seinere også. I dag står elvemuslingen på rødlista over sårbare arter og er fredet, men truslene mot dette spennende dyret er litt andre nå. Tilslamming, forurensing og ustabil vannføring er kanskje de viktigste.

Den som ferdes litt langs elva her i kommunen vet at skall etter døde muslinger er lett å finne, og de fleste ser vel bare muslingene som en selvfølgelig del av livet i elva. Mange vet nok heller ikke at elvemuslingen er en nøkkelart for laksen og livet generelt i vassdraget. Mye tyder på at Lågen mellom Hvittingfoss og utløpet har den største enkeltbestanden av elvemusling i hele Europa, og det er ikke få individer vi snakker om! I 2008 viser en rapport fra Naturplan et konservativt anslag om at det lever nærmere 20 millioner muslinger på strekningen.

Det bør vi ikke bruke som en unnskyldning for å slappe av. Tvert i mot bør det gjøre oss bevisste på det ansvaret vi har for å alltid ha elvemuslingen i tankene når det gjøres politiske vedtak som angår elvemiljøet. Rapporten viser at det har vært store hull i rekrutteringen, spesielt i Lardal. Det er få unge muslinger, og fordi de kan leve ekstremt lenge (200 år+) tar det også mange år før de små blir kjønnsmodne. Mangler vi noen aldersklasser kan en enkelt hendelse med ekstremflom, eller et kjemisk utslipp være nok til å redusere bestanden over mange år.

Les mer om muslingene i innlegget Oldingane i Lågen og i kildelenkene.
Kilder:
Naturplan
Norske lakseelver
Wikipedia
Arkivverket

Oldingane i Lågen.

De fleste som kjenner Lågen tar kanskje elvemuslingen som en selvfølge, siden det er mange skall å finne langs bredden. Men arten (Margaritifera margaritifera) er regna som sårbar i rødlista. I Europeisk sammenheng er elvemuslingen utrydningstrua, og Norge har antagelig rundt halvparten av all musling i Europa! Det betyr at vi har et spesielt ansvar for å trygge våre bestander, selv om elva vår er en av dem som fremdeles har mye musling – anslagsvis 19 millioner individer i hele vassdraget! I Lardal er det ikke unge muslinger lenger, så selvom tallet virker enormt, bør vi ha arten i tanken i forvaltninga av elva.

Larvene til elvemuslingen lever som parasitter i gjellene på laks og ørret, men utgjør neppe et stort problem for fisken, siden det var langt fler av begge arter i elva før. Mange larver på en fisk kan svekke den, men på den annen side er det mye som tyder på at muslingen er en viktig art for laksen. Det er mange faktorer som spiller inn, men når muslingene sliter med formeringa kan det bl.a. skyldes for lav vannstand om sommeren (noe også fisken sliter med forøvrig), surt vann, forurensing mm. Kanskje er det også et problem at sportfiskerne nå for tida gjerne vader, uten tanke på at de tråkker i stykker dyr som bidrar positivt til livet i elva. Det hjelper ikke at bare én av 100 000 000 larver overlever, at de først blir kjønnsmodene i en alder på 15-20 år. Fascinerende nok kan en elvemusling bli minst 200 år gammel! Finner du et stort skall, og har god tålmodighet er det bare å finne fram ei lupe å sette igang og telle årringer.. Selv har jeg gitt opp på etter å ha kommet til 90 år på én.

Som det synes på bildet har muslingene ekte perlemor, og tidligere blei mange tatt i jakt på perler. Den er nå freda! I barndommen i Larvik, må jeg innrømme at jeg var på skattejakt selv, men det er svært langt mellom muslinger som inneholder perler, og av de igjen er det bare noen få som er store nok til å kunne brukes. Selv har jeg aldri sett en, men det blei finni en virkelig flott en i Kvelde under en tørkesommer på 50-tallet(?), og det var vanlig med perlefiske tidligere. Ikke så rart når verdien av en god perle tilsvarte 2-3 kuer!