Velkommen til LARDAL

Viser arkivet for stikkord vindfjelltunet

Vindfjellhytta / Vindfjelltunet

Vindfjellhytta var et begrep ikke bare i vår familie, men jeg våger å påstå hos utrolig mange i Larviksområdet. Spesielt vinteren med snø og flotte løyper innover i “urskogen”, ga fantastiske opplevelser for store og små. Vi trengte ikke Alpe-ferier eller turer til Afghanistan for å få spent på oss treskiene påført de underligste former for skismøring. Og målene for dagens utflukt kunne være så mange. Vindfjelltoppen var en utfordring i seg selv, men kanskje Breivann kunne holde for mange. Også småturer rundt i skogen nær Vindfjellhytta ble satt pris på.
Husker fortsatt ryggsekkene med leskende kakao og påsmurt niste, og var vi heldige, hadde mor spandert på oss en svær Jaffa-appelsin (husker de de enormt tykt skall !)
Mange lot seg friste til bare å nyte en solfylt senvinterdag i solveggen ved Hytta, men det medbrakte ble satt til livs.

Likeledes var det om sommeren, og minste en søndag ble tilbrakt i området ved Vindfjellhytta. Høsten, med all sin “bærutgivelse”, fylte området med optimistiske familier i alle aldre, oppakket med bærplukkere og spann, i håp om å redde vinterens forråd fra naturens sunne spiskammers.
Selv et oppfriskende bad har jeg fortatt i “dammen” rett ved sydveggen på Vindfjellhytta.
Legger ved et “moderne” bilde fra et flyfotopostkort over Vindfjelltunet utgitt av Sør-Foto AS.

Neste bilde er fra 1961. Kanskje er det bærsesongen som har lokket folket til skogs denne dagen? Herlig å se et ekte “bruksbilde” fra en som ikke hadde glemt kameraet sitt hjemme i gangen, slik jeg stort sett gjorde.

Vindfjellhytta ca. 1961. Bilde utlånt av J. T. Moholt. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Vindfjellhytta var jo stedet vi bare måtte besøke på våre sjeldne søndagsturer, sommer som vinter. Kanskje vanket det middag inne og kaffe eller brus attpå, men vel så ofte ble mors medbrakt niste fortært ved et sammenleggbart campingbord eller om det var tørt og fint, på familiens turpledd. Fotografiapparatet hadde som oftest blitt leggende igjen hjemme i gangen, da vi dro. – Derfor må leserne nøye seg med et lånt bilde. Familien Gutterød ute på tur, med sin 1952 modell Ford Customline V-8.

Utlån Tor Bjørvik. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Ofte etter endt langtur, med mine alltid bakglatte treski, var det en velsignelse å kunne se turens sluttmål i sikte. Det hele skulle jo avsluttes med det herlig måltid middag i spisesalen inne på Vindfjellhytta. Kan ikke huske annet enn at valget alltid endte opp med kjøttkaker. Kanskje var betjeningen tom for alt annet eller kanskje var dette det billigste alternativet, men det kan jo være det samme. Sulten overskygget det meste på den tiden av turen.
Kom du inn her på de største utfartsdagene, som i påskeferien, kunne det være lang kø fram til serveringsdisken, og periodevis nærmest umulig å få bord. – Både piperøyk og sigarettrøyken lå tykt oppunder taket. Verden var en smule annerledes den gang.

Vindfjellhyttas spisesal. Jan Einar Bredal fotosamling.

Selv om jeg ikke kan si at jeg var av de som benyttet stedets peisestue særlig hyppig, var det anledninger som førte oss hit også. Innredningen var som ellers på hytta, av den enkle men solide sorten og i typisk hyttestil. Peisen knitret ofte mot oss med sin gode varme, når vi stivfrosne og slitne stakk nedom her.
Det rådet en viss trygghet over oss her inne på Vindfjellhytta, når vi nå nærmet oss slutten på dagens utflukt.

Vindfjellhytta, interiøret i peisestua. Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Ulykke ved Vindfjelltunet

Foto. Sjur G. Hasselgård

I følge politiet på stedet gikk det etter forholdene bra med de to eldre damene fra Skien som havnet utenfor veien tidlig onsdag ettermiddag. Bilen var på vei vestover da den kom over i motsatt kjørefelt og havnet i grøfta der veien flater ut etter bakkene ca. 100 meter fra avkjøringen til Vindfjelltunet. Bilen fikk store skader i fronten, og de to ble fraktet til Sykehuset i Telemark.

Ca. klokka 14.30 ble veien åpnet i begge retninger igjen.

Hva som var årsaken til ulykken er ikke kjent foreløpig, men generelt er det grunn til å minne om at vi nå er i en årstid med mer krevende kjøreforhold enn vi har hatt i sommer.

En politipatrulje ble igjen på stedet i påvente av berging, og for å kartlegge bilens ferd før den havnet i grøfta.